3.august 2015
Allerede første kvelden lokket omgivelsene. Etter å ha installert oss på hotellet, så bar det ut å trø. Byen var enda mer fargerik på nært hold, – de mange små husene var malt i forskjellige knallfarger, noe som gledet et samisk hjerte. Hvorfor male hus og bygninger i sort, grått og duse farger som hjemme? Hvorfor ikke knalle til med turkis, sjokkrosa og irrgrønn? Farger til å bli glade av, og som gir energi!!! Etter å ha vandret forbi de små sukkertøyhusene, dukket det opp en kirkegård. Og her var det fargerike blomster, – plastblomster, det eneste som kunne pynte opp en grav så langt nord over tid. Ingen visne blomster å se her.

Turen bar videre mot Ilulissatfjorden, hvor vi kunne skimte enorme isfjell. Ilulissat betyr isfjell, og fjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Isbreen som kalver i denne fjorden er en av de mest aktive breene på Grønland, og under smeltinga om sommeren er det mye aktivitet i breen, faktisk så mye at de høye isfjellene på inntil 100 meter endrer landskapet fra dag til dag. Nye isfjell kom hele tida til, og skuffet unna gårsdagens isfjell. Fascinerende, men også en påminnelse om oppvarming og klimaendringer. Isbreforskere har beregnet at om all isen på land på Grønland smelter vil havet stige med 7 meter. Dette skjer selvfølgelig ikke over natta, men breene på Grønland er i bevegelse, og nye isfjell som hver dag seilet forbi oss var en påminnelse om dette.
Ilulissat sett fra lufta. Foto: Ann Kristin Balto Herfra kan du sende post til Julenissen. Foto: Ann Kristin Balto Kirkegården med plastblomster. Foto: Ann Kristin Balto På tur til Ilulissatfjorden. Foto: Ann Kristin Balto Se den utsikten! Ikke mye som slår grønlandsk geitrams og isfjell! Foto: Ann Kristin Balto