Ja, så er vi på paradisøya Phu Quoc, med palmer og bungalow rett ved den flotte stranda! Men hei, vent, det er noe som ikke stemmer. I Paradis skal det vel ikke finnes blodsugende mygg?

Tenk at en finnmarking skal klage på myggen. Skulle tru vi var godt vant, og herdet mot sånne kryp. I Finnmark, nærmere bestemt i indre Finnmark er det horder av slike flygende blodsugende insekter. Hver gang jeg stikker hodet ut døra hjemme hos mamma i Karasjok, så ligger de på lur, og de kommer ikke alene, nei, de kommer som en svart sky mot deg, og går til angrep på alle hudpartier som vises, hvor de stikker inn den tynne snabelen og suger i seg blodet ditt. Men myggen i Karasjok er bare plagsom, man overlever noen myggstikk. Og dessuten er det hjemme hos ho mor, hvor det alltid er fantastisk å være. Så dette er en spesiell hilsen til min flotte mor Anne Kirsten Balto!

Før vi reiste vaksinerte vi oss mot japansk encefalitt, som er hjernehinnebetennelse som blir overført via mygg. Konsekvensen ved smitte kan være alvorlige og kan i værste fall bety døden hvis man ikke er vaksinert. Ellers er Denguefeber og malaria alvorlige sykdommer som overføres ved myggbitt, men som man ikke kan vaksineres mot. Malaria kan man ta malariatabletter mot, mens det eneste som nytter mot Denguefeber, er å beskytte seg for myggstikk.

Vi startet med malariatabletter da vi dro på jungeltur, men fikk snart beskjed om at malariamyggen var utryddet i området der. Men Denguefeberen skulle vi passe oss for. Så vi brukte myggmidler, sov i myggnett om natta, og hadde på oss langermet genser og bukse om kvelden. Likevel fikk vi oss et par stikk, og Kaisa reagerte kraftig. Hun fikk store røde hovne merker, noen ble på størrelse med en femkroning. Så hun måtte i gang med allergitabletter for å få ned hevelsene, og for å slutte å klø. Zyrtec fungerte utmerket! Allerede dagen etter var det merkbart bedre.

På øya Phu Quoc er det samme ståa, ingen malaria, og liten fare for Denguefeber. Vi slappet litt av i forhold til myggen da vi kom hit, og det skulle vi ikke gjort. Vi bor i en bungalow med et slags utendørsbad. Veldig fint med fliser på gulvet, og langs veggen som er åpen ut er det plantet masse grønne planter. Ulempen er at det er mye mygg på badet når det blir mørkt, for myggen her kommer stille flygende i mørket. Ikke nok med at badet er fullt med mygg, men det er en stor åpning over døra til badet, som gjør at myggen har fri adgang inn i bungalowen til våre blodfylte hvite kropper. Et herremåltid for myggen, tenker jeg. Men sengene er heldigvis utstyrt med myggnetting, og vi har skjønt at det er lurt å bruke den uansett om det er natt eller dag! For myggen her er en luring. Det virker ikke som den er utstyrt med «motor» som hjemme. Vi hører ikke at den kommer, eller går til angrep! Så det ble mye myggstikk de første dagene på Phu Quoc, og i varmen om kvelden gikk vi ut i kortermet, shorts, eller kort kjole, og da fikk ankler og legger gjennomgå. Også jeg hovnet etterhvert opp. Tror at jeg bikket et punkt, for da jeg hadde noen få stikk ble det bare noen små røde prikker, men da jeg fikk flere reagerte jeg på samme måte som Kaisa. Isak er den eneste som ikke enser stikkene. Så nå hiv vi oss under myggnettingen når vi kommer inn. Vi kler oss med langbukse og langermet genser om kveldene, og smører oss godt med myggmidler.

Før vi starter avgårde opp Mekongfloden og inn i Kambodsja i neste uke, skal vi starte med Malariatabletter, best å ikke ta flere sjanser. En kjenning i Karasjok ble alvorlig syk av malaria for to uker siden etter å ha vært å reist i områder med malaria. Han måtte til Universitetssykehuset i Tromsø for å få behandling. Det var veldig alvorlig mens det sto på. Malaria er en smittsom infeksjonssykdom, forårsaket av parasitter som tar seg inn i kroppen via mygg, og som føres via blodårene til leveren hvor den formerer seg. Etter 7-14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg. Dette gjør det mulig for malariaparasitten å bli plukket opp av en parasitt-fri mygg, og dermed fortsette malariasyklusen.

I Norge har vi tidligere hatt utbrudd av malariaepidemier. Den siste epidemien av malaria i Norge var på Kirkøy på Hvaler, på midten av 1800-tallet. På verdensbasis er malaria et alvorlig helseproblem. Etter nedgang på 1960-tallet, pga. bekjempelse av myggen med insektmidler og parasitten med medisiner, er sykdommen blitt vanligere igjen fordi både myggen og selve parasitten har utviklet økt motstandsdyktighet mot kjemikaliene.

Tidligere brukte man kinin, utvunnet av kinabark, til behandling av malaria. Briter som tjenestegjorde i malariautsatte strøk, ble oppfordret til å drikke tonic for å unngå smitte. Tonic er tilsatt kinin, og drinken gin og tonic ble populær i britiske kolonier.

Symptomene på malaria starter ofte med en vedvarende feber, som kan følges med oppkast, slapphet, hodepine og tretthet. Dette kan ligne på mange andre sykdommer, f.eks influensa. Etter noen dager inntrer typisk perioder med feberanfall. Det starter med en hurtig temperaturstigning og frostrier, der huden føles kjølig. Man holder ofte temperaturen i noen timer, med tørr og varm hud, hodepine, kvalme og tørste. Anfallet avsluttes med et raskt temperaturfall, og man kaldsvetter mye. Anfallet kan ta fra 6 timer opp til flere døgn, etter hvor alvorlig infeksjonen er, og anfallene kan stadig komme tilbake. (Kilde: Wikipedia)

Så myggen er ingen spøk med andre ord, og vi skal være forsiktige heretter… Jeg tok vel hardt i da jeg kalte det for mygghelvete, men sånn er det jo bestandig, straks noe er helt perfekt, så varer det ikke lenge før noe kommer og ødelegger. Sånn bare for at man skal skjønne at man fortsatt har begge bein plantet i jorda, og ikke er kommet ovenpå til Paradis…greit nok!

Photo Credit: James Gathany, source: Wikipedia