Isaks reiseopplevelse

Jeg opplevde turen som spennende, fordi det var så mye vi gjorde på turen, og fordi det var så mye jeg aldri hadde sett før, og fordi at det ikke er så mange jeg kjenner som har gjort en sånn reise. Det artigste på turen var Tree-Top Park, fordi det var så mye å gjøre, og vi fikk brukt kroppen på en morsom måte. Jeg var ikke redd selv om det var høyt oppe. En annen artig ting jeg gjorde var å være på mandarinslang oppi fjellet i Yangshuo. Mandarintrærne var dekket med plast, og sto på rekke og rad, og det var som å gå inn i en annen verden, en labyrint. Det kjipeste på turen var at jeg ikke fikk komme opp i hovedtårnet på Angkor Wat, fordi jeg var bare ti år. Man måtte være 12 år for å kunne gå dit – urettferdig. Det var kjedelig å sitte nede å vente på mamma og Kaisa da de gikk rundt og så tempelet!

Jeg syns det var greit å reise så mye med buss, tog, fly og båt. Jeg sov meg gjennom mange av de korte og lange turene, men når jeg var våken spilte jeg, hørte på musikk, eller så ut på hva som for forbi vinduet. Det ble også mye tid til å lese og gjøre skolearbeid. Vi så mange dyr, hund, katt, rotte, flaggermus, tiger, aper, krokodiller, elefant, griser, slanger, høner, fisk, blekksprut, kråkeboller, sjøpølse og edderkopper. Jeg var mest redd for edderkoppene, og brennemanet som brente meg i Thailand, men som jeg ikke så. Det gjorde skikkelig vondt, og jeg har merker på foten.

Det var veldig veldig rart å feire jul på en strand. Jeg savnet pappa, Pusi, Áhkku, farmor og alle de andre da. Heldigvis ble vi litt kjent med Emilie og Henrik, de var veldig snille, og så vi kunne si God Jul til de.

Hvis jeg skulle tilbake en plass, så ville jeg dratt til Yangshuo, fordi der var det så fint, og så var det så mye vi ikke fikk gjort på grunn av Kaisa.

Hele reisen ble ikke helt som jeg hadde trodd, for det skjedde så mye underveis som jeg ikke hadde tenkt. Det var fint, men det var deilig å komme hjem.

20140423-225255.jpg

Kaisas reiseopplevelse

Jeg synes at det var en fin tur, og jeg tenker ofte tilbake på den. Ikke alle stedene var slik jeg tenkte meg, men noen ting kunne jeg se for meg. Det var litt underlig å feire jul i Vietnam, og være så langt unna de man er glad i og ikke få noen presanger eller julemat, eller se noen vanlige juletrær. Men vi slapp å gi julegaver…
Av en eller annen grunn savnet jeg værmeldingen… Det var jo samme været hver dag. Hvis jeg skulle tilbake til et av stedene ville det vært Yangshuo, fordi det var så fint der, og de vi bodde hos var hyggelige og artige. En av de vi møtte på turen som jeg husker veldig godt var guiden vår i Hanoi, som skulle si pig (gris) også sa han bikk, og vi bare «Whaaaat????»

20140423-224203.jpg

Nón lá – vietnamesiske hatter

20140417-233729.jpg
Overalt på landsbygda var den typiske vietnamesiske hatten – Nón lá – i bruk, en rund hatt laget av palmeblader, med en konisk form. Hatten beskytter både mot regn og stekende sol, og kan brukes som kurv til mat når det plutselig blir nødvendig, og til vifte i varmen. Et silkebånd sikrer at hatten ikke blåser vekk. Hatten finnes i mange varianter i flere sør-øst asiatiske land, men forbindes mest med Vietnam.

Da Isak og jeg var på teplukking i Yangshuo sør i Kina, fikk vi på oss en flettet rund hatt. Den var fin og forseggjort. Da vi kom til Vietnam så vi samme typen hatt, men i enklere utgave, laget av palmeblader, men ikke flettet. Den ble brukt av bønder ute på åkrene og rismarkene, og folk som var i arbeid i landsbyene og byene. I byene var det særlig gateselgere som gikk med et åk over skuldrene som hadde på seg hatten. Sør på øya Phu Quoc brukte kvinnene som trålet strendene og solgte frukt, eller tilbød massasje slike hatter. Noen steder så vi dekorerte hatter med fine tegninger på eller med skrift på, gjerne et poetisk utsagn.

Da vi var på vår vandring i jungelen med vår guide Jean, pekte han ut en liten palme som hattene blir laget av. De så ut til å vokse overalt. Isak og Kaisa ønsket seg selvfølgelig slike hatter, og da vi var på tur i Mekongdeltaet, og skulle med en ferge over et elveløp, så kjøpte vi hver deres hatt, en med blått silkebånd til Kaisa, og ett med grått silkebånd til Isak. Fikk de for to dollar. De var veldig fornøyde med hattene sine, og brukte de mye. De var perfekte til å holde den stekende sola unna. De skulle også skape mye bryderi, da vi nå hadde mye å drasse på etterhvert, og på toppen av nisselasset hadde vi disse to hattene som vi ikke kunne pakke ned i sekken, og som vi måtte være veldig forsiktige med. Da vi reiste i Kambodsja og Thailand hadde Isak og Kaisa på seg hattene, som jo var den beste måten å frakte hattene med på, og vi kom stadig vekk i snakk med folk som skjønte på hattene at vi hadde vært i Vietnam, og som ville vite hvor vi hadde vært og hva vi hadde sett. Hattene ble rett og slett en døråpner på turen, og overlevde hele den lange reisen hjem til Norge. Nå er de hengt opp på veggen i trappeoppgangen hjemme, et fint minne om en begivenhetsrik tur!

20140417-234330.jpg

20140417-234400.jpg

20140417-234437.jpg