Overalt på landsbygda var den typiske vietnamesiske hatten – Nón lá – i bruk, en rund hatt laget av palmeblader, med en konisk form. Hatten beskytter både mot regn og stekende sol, og kan brukes som kurv til mat når det plutselig blir nødvendig, og til vifte i varmen. Et silkebånd sikrer at hatten ikke blåser vekk. Hatten finnes i mange varianter i flere sør-øst asiatiske land, men forbindes mest med Vietnam.
Da Isak og jeg var på teplukking i Yangshuo sør i Kina, fikk vi på oss en flettet rund hatt. Den var fin og forseggjort. Da vi kom til Vietnam så vi samme typen hatt, men i enklere utgave, laget av palmeblader, men ikke flettet. Den ble brukt av bønder ute på åkrene og rismarkene, og folk som var i arbeid i landsbyene og byene. I byene var det særlig gateselgere som gikk med et åk over skuldrene som hadde på seg hatten. Sør på øya Phu Quoc brukte kvinnene som trålet strendene og solgte frukt, eller tilbød massasje slike hatter. Noen steder så vi dekorerte hatter med fine tegninger på eller med skrift på, gjerne et poetisk utsagn.
Da vi var på vår vandring i jungelen med vår guide Jean, pekte han ut en liten palme som hattene blir laget av. De så ut til å vokse overalt. Isak og Kaisa ønsket seg selvfølgelig slike hatter, og da vi var på tur i Mekongdeltaet, og skulle med en ferge over et elveløp, så kjøpte vi hver deres hatt, en med blått silkebånd til Kaisa, og ett med grått silkebånd til Isak. Fikk de for to dollar. De var veldig fornøyde med hattene sine, og brukte de mye. De var perfekte til å holde den stekende sola unna. De skulle også skape mye bryderi, da vi nå hadde mye å drasse på etterhvert, og på toppen av nisselasset hadde vi disse to hattene som vi ikke kunne pakke ned i sekken, og som vi måtte være veldig forsiktige med. Da vi reiste i Kambodsja og Thailand hadde Isak og Kaisa på seg hattene, som jo var den beste måten å frakte hattene med på, og vi kom stadig vekk i snakk med folk som skjønte på hattene at vi hadde vært i Vietnam, og som ville vite hvor vi hadde vært og hva vi hadde sett. Hattene ble rett og slett en døråpner på turen, og overlevde hele den lange reisen hjem til Norge. Nå er de hengt opp på veggen i trappeoppgangen hjemme, et fint minne om en begivenhetsrik tur!
Baltos reise 