Den kalvende bre

6.august 2015

Full av forventninger sto jeg opp denne morgenen. Denne dagen hadde jeg ventet på. Vi slukte frokosten, og satte av sted ned til havna, hvor små og mellomstore fiskebåter sto på rekke og rad. Vi skulle ut i båt, – en mindre båt enn jeg hadde håpet på, -for å dra nordover i Diskobukta gjennom Ataa stredet til isbreen Eqip, som er kjent for å kalve ofte sommerstid.

På tur nordover i Diskobukta til Eqip Sermia. Foto: Ann Kristin Balto

Selv om båten var liten, og den danske guiden ikke kunne fortelle hvilken type sel vi så underveis, så var kapteinen grønlandsk og kunne sine ting. Vi svingte oss mellom majestetiske isfjell, og den tre timer lange båtturen gikk fort.

Vår grønlandske kaptein. Foto: Ann Kristin Balto

Så var vi framme i fjorden med den kalvende bre. Vannet endret seg fra åpent blått hav etter hvert som vi gikk inn i fjorden, til grå issørpe og små isflak. Isbreen reiste seg som en vegg mot oss, og navnet Eqip, som er grønlandsk og betyr kant var et godt navn for breen. Vi holdt oss på god avstand til kanten av breen, for i denne trange fjorden kan en stor kalving føre til en tsunamibølge som feier alt av gårde. Det skjedde for noen år tilbake, og hytter langs fjorden ble knust til pinneved. Ingenting sto igjen, heller ikke vegetasjonen som ble utradert, og vi så spor etter den voldsomme bølgen langt oppi fjellsida. Her gjelder det å komme seg unna hvis en stor kalving skulle skje. Men det var nettopp det vi var kommet hit for å oppleve, å se en isbre som kalver.

Båten lå i ro i issørpa, og alle speidet ivrig mot isbreen. Med mange historikeren i samme båt var det mye prat, mange hadde mye på hjertet de ville meddele oss andre. Så ble det bevegelse i brefronten på høyre side, og sekunder senere så vi en del av isbreen kalve, fulgt av lyden av ismasser (blandet med lyden av pratsomme historikere) i bevegelse som traff vannet. FANTASTISK!!! Første gang jeg fikk se dette naturens under, som jo er veldig vanlig på disse breddegrader og i disse omgivelsene, men for meg var dette helt spesielt! Og jammen fikk vi se flere kalvinger, såpass mange at jeg fikk festet det både til film og bilder med mitt nye kamera, Å LYKKE!

Eqip Sermia kalver

Hele seansen skulle vært feiret med lykkebobler på glass, men ingen hadde husket å ta det med, så det ble i stedet lakrispiper noen hadde med fra taxfreen.

Kollega Jølle tar seg en pipe. Foto: Ann Kristin Balto

Det ble heldigvis ingen stor kalvinger som kunne forårsaket en tsunami vi fikk oppleve, men bølgene rullet mot oss etter kalvinga, og kapteinen passet på at båten var i posisjon til å ri bølgene.

På hjemturen passerte vi flere fantastiske isfjell som denne dama fotograferte ivrig. Et av bildene skulle senere finne veien til KLDs lokaler i Oslo.

Veldig artig å besøke Klima og Mijødepartementet et par år senere og oppdage at foajeen var utsmykket med et bilde fra båtturen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s