Quote

Du innser ikke hvor fantastisk det er å reise,
før du kommer hjem og hviler hodet på din gode, gamle pute.

Vi kom hjem i går etter en LAANG reise, nesten samtidig med at sola kommer tilbake i Tromsø. Da flyet landet i Tromsø sa jeg til Isak og Kaisa :»Nå er eventyret over. Hva sier dere, skal vi starte å planlegge ett nytt i morgen?». Jeg forventet selvfølgelig et samstemt «NEI» til svar men fikk et
samstemt «JAA, vi vil til Tokyo» til svar. Så de har tydeligvis ikke fått skrekken, men når sant skal sies, så var det godt å komme til Tromsø. På flyplassen ble vi tatt i mot av Trond, vår familievenn, og han hadde også møtt opp på mandag da vi egentlig skulle komme. I går var han på flyplassen for å ta imot en tysk regissør, og OSS. Og så bar det til Strandveien, til mamma, Sissel, lille Sofie og Pusi som alle var klar for å ta i mot oss hjemme i huset.

Nå blir det et par rolige dager før vi skal i begravelsen til farmor Gerd i Stokmarknes. Vi skal få pakket ut, få kommet oss på skole og jobb, og vi har litt småartikler vi skal få skrevet ferdig til bloggen, som vi ikke har rekt underveis. Det er mest for vår egen del så vi ikke glemmer små opplevelser vi har hatt, men hyggelig om også andre vil lese det. Vi har hatt mange som har fulgt med oss på bloggen, og flere har lagt igjen kommentarer og oppmuntringer både på bloggen og facebook. Tusen takk for det, vi har hatt høytlesning av kommentarene på kveldene, og har satt pris på denne «linken» hjem til kjente og kjære.

Så for å si det sånn så har vi nå landet (med et brak, ser det ut til), og er vel hjemme! Jeg for min del tror det blir en stund til neste lange reise, men vil gjerne gjøre en ny lang reise en gang.

Borte bra men godt å komme hjem

Hvor ender vi?

«En god reisende har ingen faste planer og vet ikke hvor han ender,» skrev den kinesiske vismannen Laozi, som levde for mer enn to tusen år siden

Vi er nok ikke noen gode reisende, ifølge Laozi. Vi har planlagt hele reisen med fly, tog, buss og overnattinger. Klarer ikke å være så planløs når jeg reiser med barna. Må vite at vi har en plass å sove hver natt, og vil vite hva vi kommer til. Vi har også en del ferdige turer vi skal på med guide og hele pakka, all inclusive nær sagt. MEN vi har mange plasser vi kommer til uten å ha lagt noen faste planer. Steder hvor vi blir en stund, og som vi har lest om. Så kan vi ta det litt etter vær og vind og hva vi føler for, så litt fleksibilitet likevel. Er spent om dette vil fungere bra for oss. Vi har med andre ord faste planer, med litt innlagt fleksibilitet, men vet hvor vi ender til slutt.

Bo hjemme hos folk

Hva med å bo hjemme hos folk når du er ute på reise? Hva med å få nyttige tips og råd til opplevelser, restauranter og severdigheter på stedet du skal til?
AIRBNB

For meg er ikke fancye hoteller den ultimate boplass ute på reise. Nei, tvert i mot. Flere steder jeg har vært, så har enkel standard hjemme hos folk gitt meg de største opplevelser og minner for livet.

Ofte er opplevelsen ved å bo på et sted omvendt proporsjonalt med prisen for å overnatte der.

Jeg reiste i India for mange år siden, og fant veien over fjellene fra Leh, til Nubra Valley. Det inkluderte en busstur over et av verdens høyeste motoriserte fjellpass. En tur på bare noen få mil, men som tok hele dagen. Belønninga var en vakker frodig dal mellom de karrige fjellene i Himalaya, hvor vi i fem dager skulle gå og haike fra landsby til landsby. Dalen var åpnet for turistbesøk bare to år tidligere.

Tynn luft i fjellpass.

Tynn luft i fjellpass.

Vi var tre i følge, Lot og Jonas – to andre reisende jeg hadde truffet underveis i india, og jeg. Vi fant et lite gjestehus vi banket på. En eldre mann viste oss et rom vi kunne dele med to andre turister. På veggen over dobbeltsenga hang et stort maleri av Saddam Hussein! Det ble litt voldsomt for oss tre; Saddam, og å dele rom med to fremmede menn (som vi senere måtte bo med på et stengt hotell, men det er en annen historie). Vi takket nei, og ruslet rundt i landsbyen for å finne annen overnatting, men det fantes ikke noen flere overnattingssteder. Gode råd var dyre, skulle vi bite i det sure eplet og gå tilbake til Saddam?

Vår søte husvertinne ble meget alvorlig foran kameraet.

Vår søte husvertinne ble meget alvorlig foran kameraet.


Nei, vi startet med å banke på dørene i de små husene. Og vi fikk napp hos en eldre søt dame. Hun skjønte ikke hva vi sa, men vi fikk med tegn og kroppsspråk vist at vi var ute etter en plass å sove og noe å spise. Den søte dama viste oss inn i en bakgård, og videre inn i et rom med mange senger/benker langs veggene. Vi hadde med oss soveposer, så det passet oss bra. Vi fikk en helt uforglemmelig kveld med gamlemor, hennes datter, svigersønn og barnebarn. Hun og datra kledde seg til og med i finstasen og ville vi skulle ta bilder av dem, noe vi selvfølgelig gjorde. Bildene skulle vi sende dem da vi hadde fått de fremkalt. Vi dro en opplevelse rikere videre fra familien som hadde åpnet hjemmet sitt for oss.

I dag behøver vi ikke å gå rundt og banke på dører for å få bo hjemme hos folk. Alt er blitt så mye enklere med internett. Med nettstedet http://www.airbnb.com er det superenkelt å finne privat overnatting, og en kan velge mellom et rom hjemme hos folk, en privat leilighet eller et hus helt for seg sjøl. Ofte mye billigere enn hva du må betale for hotell. Jeg testet det ut da vi reiste til Berlin i februar. Da leide vi en privat leilighet på 60 kvadratmeter med plass for 4 stk, for en billig penge. Husverten møtte oss utenfor leiligheten da vi kom, viste oss rundt, ga oss nøklene, og møtte oss igjen da vi skulle dra. Leiligheten hadde alt, til og med en flaske rødvin og et fruktfat sto klart på bordet første kvelden! Enkelt og greit opplegg med andre ord.

På Airbnb får man opp info om bosted, bilder av leilighet, vilkår, husregler, kart med plassering, streetview, kalender over ledige datoer, og ikke minst tilbakemeldinger fra folk som har bodd der før. Når man har bestilt, tar husverten kontakt, og vi får utvekslet informasjon. Vi har bestilt både rom hos familier, og leiligheter hvor vi holder hus alene. I Beijing skal vi bo hos et ektepar på min alder. De har sendt over survival-kit, med hva vi må passe oss for (mange måter å lure turister på). Videre anbefaler de kafeer og restauranter i nabolaget, har organisert tur for oss til den kinesiske mur og har bestilt billetter til Martial Art Show på The Read Theatre, for en brøkdel av prisen vi ellers måtte betalt. Gull verdt med andre ord, og en mulighet til å få et innblikk i hvordan lokale folk bor og lever.

Quote

«Den arven jeg skal gi deg, er ikke et hus, eller en bil, eller penger. Dette huset kan brenne ned en dag. Bilen kan bli stjålet. Alt vi eier kan gå tapt. Den viktigste arven jeg skal gi deg, er kunnskap. For kunnskap kan ingen ta fra deg. Har du kunnskap kan du alltid bygge opp igjen det du har mistet».

Dette sa faren til sønnen Sivun Pen i boka Overleve. En beretning fra Kambodsjas mørke år.

Dette tenker jeg er allmengyldig, og foreldrenes viktigste oppgave: nemlig å oppmuntre og tilrettelegge for barna slik at de lærer nye ting. Det er gøy å lære noe nytt, og det er alltid noe man ikke kan , eller vet nok om. Med denne reisen så håper jeg vi lærer mye nytt, og at det vil trigge oss til å ville lære enda mer, fordype oss, grave oss ned i ny kunnskap.

Det er en grunn til at foreldre i den fattige verden mer enn noe annet ønsker at barna får gå på skole. Kunnskap er ofte veien til et bedre liv, sjansene for å få jobb øker, og sannynligheten for å få en jobb man trives med blir høyere.

Skolegang blir ivaretatt til barna i den rike del av verden. Men ikke alle vet å sette pris på det, eller skjønner at dette kan være grunnlaget for drømmejobben og et godt liv. Og det er ikke bare skolerelatert kunnskap som er viktig. Foreldrenes viktigste ansvar er å sørge for at barna vil klare seg i verden. Det betyr å følge de opp på mange områder, og tilrettelegge for at de lærer, og blir selvstendige individer. Slik at de vil klare seg i ulike situasjoner. Vi skal ikke gå foran og bane vei,det må de sjøl gjøre, men vi skal gi de det de trenger for å stake ut sin egen vei, og så la de få frihet til å gjøre nettopp det.

Kunnskap

Quote

Jodi lea buoret go oru blir mitt mantra de neste månedene. Et samisk ordtak som sier at det er bedre å være på farta enn å være i ro. Og det er akkurat det som snart skjer. Opp av sofaen, og ut i verden. Oppleve og se. Få nye inntrykk. Oppdage nye steder og nye kulturer, og bli kjent med nye folk – et eventyr med andre ord.

Jodi lea buoret…