Du innser ikke hvor fantastisk det er å reise,
før du kommer hjem og hviler hodet på din gode, gamle pute.
Vi kom hjem i går etter en LAANG reise, nesten samtidig med at sola kommer tilbake i Tromsø. Da flyet landet i Tromsø sa jeg til Isak og Kaisa :»Nå er eventyret over. Hva sier dere, skal vi starte å planlegge ett nytt i morgen?». Jeg forventet selvfølgelig et samstemt «NEI» til svar men fikk et
samstemt «JAA, vi vil til Tokyo» til svar. Så de har tydeligvis ikke fått skrekken, men når sant skal sies, så var det godt å komme til Tromsø. På flyplassen ble vi tatt i mot av Trond, vår familievenn, og han hadde også møtt opp på mandag da vi egentlig skulle komme. I går var han på flyplassen for å ta imot en tysk regissør, og OSS. Og så bar det til Strandveien, til mamma, Sissel, lille Sofie og Pusi som alle var klar for å ta i mot oss hjemme i huset.
Nå blir det et par rolige dager før vi skal i begravelsen til farmor Gerd i Stokmarknes. Vi skal få pakket ut, få kommet oss på skole og jobb, og vi har litt småartikler vi skal få skrevet ferdig til bloggen, som vi ikke har rekt underveis. Det er mest for vår egen del så vi ikke glemmer små opplevelser vi har hatt, men hyggelig om også andre vil lese det. Vi har hatt mange som har fulgt med oss på bloggen, og flere har lagt igjen kommentarer og oppmuntringer både på bloggen og facebook. Tusen takk for det, vi har hatt høytlesning av kommentarene på kveldene, og har satt pris på denne «linken» hjem til kjente og kjære.
Så for å si det sånn så har vi nå landet (med et brak, ser det ut til), og er vel hjemme! Jeg for min del tror det blir en stund til neste lange reise, men vil gjerne gjøre en ny lang reise en gang.
Baltos reise 