Nov 29 2013

Monkey business

Det ble ingen lett måte å komme seg fra Yangshuo til Hanoi på. Vi skulle bruke 24 timer på turen!

Hadde sjekket at det gikk direkte buss fra Guilin på nettet før vi reiste hjemmefra. Snakker om direktebuss! Først tok vi lokalbuss fra Yangshuo til Jernbanestasjonen i Guilin, hvor bussen skulle hente oss klokka ni om kvelden. I stedet kom en mann og skulle ha oss med i bilen for å kjøre oss til busstasjonen. Han viste til min bestilling. Var veldig skeptisk, men vet jo at det ofte funker på en litt annen måte her enn hjemme. Isak og Kaisa var om mulig enda mer skeptiske(veldig bra). Men vi ble med, og ble satt av på busstasjonen, og ble vist til riktig holdeplass, med beskjed om at bussen skulle gå kl ti. Videre at vi var framme i Nanning kl fem om natta, og skulle vente på busstasjonen til klokka åtte. Da skulle Mr. Zhuo møte oss og vise oss til rett buss. Hm, dette likte jeg ikke, hva hadde skjedd med direktebussen? Fikk beskjed om at den var full, så de hadde satt oss opp på diverse busser i stedet. Hisset meg opp, men hva var alternativet. Vente til neste dag for å prøve å få plass på toget, som kanskje også var fullt. Det ble til at vi dro med dette Monkey Business busselskapet, som sannsynligvis har kjøpt billige lokale bussbilletter, og selger de videre til oss for en høy pris, men som henter og følger oss slik at vi kommer oss på rett buss. For her står ingenting på engelsk, og få snakker også engelsk, så hadde vært vanskelig å fått dette til helt på egen hånd.

Det var gode seter på bussen, men det skulle vise seg at bussjåføren likte Air Condition, og mente vi måtte få valuta for pengene, så AC’en sto på full guffe, og vi hadde 17,5 grader. ISKALDT, når du prøver å få sove. Bussen kjørte i en rasende fart på motorveiene, og passerte det ene vogntoget etter det andre, og hver gang det skjedde, så måtte det tutes i hornet. Vi kjørte så fort at vi kom frem TRE timer før skjema til Nanning, klokka var to om natta…

Det var duket for en LAAANG natt på busstasjonen. Heldigvis var en hamburgerkafe åpen. Vi benket oss til der, og ble værende der til Mr. Zhuo kom litt over åtte om morran. Isak fikk sove på noen benker, mens Kaisa og jeg holdt oss våkne. Kaisa var i det kreative hjørnet, og fikk tegnet masse, mens jeg leste ut boka mi. Men det holdt hardt på slutten! Vi ble geleidet av Mr. Zhuo til rett buss og kom oss avgårde litt etter kl ni.

I tolvtida nådde vi grensa, hvor vi ble husjet over i små åpne busser. Siden ingen kunne engelsk visste vi ikke helt hva som foregikk, men fikk en mappe rundt halsen, med bussnr på. Det tok sin tid både på den kinesiske tolla og på den vietnamesiske, så da vi kom ut, så vi bare to andre fra bussen vår. Vi ble igjen husjet ombord i en liten åpen buss, og kjørte til en plass med mange busser. Gikk til vi fant vår buss, og så bar det avgårde mot Hanoi.

Etter 24 timer på reise var vi endelig framme i Hanoi. Alle passasjerer måtte av nærmest midt i en gate. Heldigvis var en minibank rett ved, og vi fikk tatt ut vietnamesisk valuta. Vi ble også nedrent av menn som ville kjøre oss til hotell, men jeg gikk ut i gata og fikk praiet en taxi med takstameter. Taximafian skulle ha 250.000 dong for kjøretur, mens vår taxisjåfør nøyde seg med halvparten, ca 40 kr. Vi ble tatt vel i mot på gjestehuset Chezlinhlinh, og fikk to store fine rom i annen etasje. Så utrolig deilig å komme fram. All honør til Kaisa og Isak som er i godt humør hele tida, og som aldri klager, selv ikke etter en sånn lang og strabasiøs tur som dette.

Isak og Kaisa var fornøyd med de to rommene våre, rent og pent, og godt med plass!

Nov 17 2013

Ankomst Beijing

Alle veier fører til Beijing heter et gammelt kinesisk ordtak. Dette var jo startstedet for silkeveien, hvor silkestoffer ble fraktet i karavaner tusenvis av kilometer for å ende opp i Europa som fantastiske kjoler på fine damer. Nå er vi her i det forgjettede landet Kina, på andre siden av kloden. Kina med sin mange tusenårige historie, rik på kultur, natur, ressurser og ikke minst folk. Landet med flest innbyggere i verden, og landet med en formidabel økonomisk vekst, som gjør at det i dag er en økonomisk stormakt.

Vi landet etter en lang natt på flyet fra Berlin. Isak og Kaisa koste seg ombord på flyet som skulle føre oss 7350 km fra ett kontinent til et annet. De var fornøyde med hver sin tv-skjerm festet i stolen foran seg, og kunne velge både filmer og spill. Måtte nøde de utpå natta til å ta en blund. Vi landet kl 11.20 kinesisk tid i strålende solskinn. 12 grader. Vi var forberedt på en travel flyplass med horder av folk, men nei, her var det nesten helt tomt, bare en og annen vakt. Det gikk lynraskt å komme seg gjennom toll og immigrasjonen, og vips var vi ute av flyplassen, og speidet etter vår sjåfør. Flere sjåfører prøvde seg, men fikk en kald skulder fra denne dama. Satte oss ned for å vente, da vi spottet ut en stresset liten mann med et papirlapp hvor det sto Balto. Vår mann! Han hadde travelt og sveipet opp ryggsekken min, oppned på ryggen sin, og for avgårde. Vi småsprang etter inn i parkeringshuset hvor bilen sto. Vår mann kunne ikke engelsk, så det ble ingen dype samtaler på turen inn til Sentrum. Beijing ligger på en stor slette, og er en flat by, perfekt for sykler skulle det vise seg da vi nærmet oss sentrale strøk. Nå fikk vi et hint av at her bor det mange folk, offisielt 22 millioner mennesker, uoffisielt 30 millioner. Det ble mye å se på på turen, små butikker, gateselgere, døde harer på fortauet, og en mann på sykkel med to fugler på baggasjebrettet. KULT! Vi kom frem til hutongområdet hvor vi skal bo privat hos Cindy og ektemannen Nicholas, som vi har funnet på nettstedet airbnb. Ordet HUTONG stammer fra yuan-dynastiet (1200-tallet) og kommer av det mongolske ordet for brønn, det tradisjonelle samlingspunktete i en landsby. Mye av den gamle Hutong-bebyggelsen er i dag erstattet av nye høye bygninger. Men her og der finner man forsatt den tradisjonelle gamle bebyggelsen som består av lave hus i trange smug.

Vår mann lempet oss ut ved et smug, og førte an inn i en trang labyrint. Så var vi framme hos Cindy, i en koselig bakgård omkranset av små kinesiske hus med de karakteristiske vippetakene. Veldig koselig å endelig treffe Cindy og mannen hennes som vi har hatt mye kontakt med! En livlig, trivelig, og ikke minst stilig dame med en pratsom mann ved sin side. Dette lover godt. Fikk plassert baggasjen på rommet og ble vist rundt i bakgården, felleskjøkkenet, takterassene, og møtte flere gjester. Ble sittende på kjøkkenet å prate lenge, lenge, mens Isak og Kaisa gikk å la seg, trøtte som de var. Kaisa fikk jeg ikke vekt senere, men Isak og jeg tok en tur ut på kvelden for å se oss rundt. Fant noen restauranter Cindy har anbefalt, og fant t-bane stasjonen. Så da skulle vi være klare for litt sightseeing i morgen. Ellers fri Wi-fi her, men mye er sensurert. Får ikke tilgang til facebook, Youtube eller til å skrive i bloggen, så Kollega Janne hjelper meg med å få publisert. Får ikke lagt ut bilder heller, men det får vi legge ut når vi kommer til Vietnam, litt på etterskudd.

Sep 20 2013

Bok: Nord-Korea. Ni år på flukt fra Helvete

«I nesten en uke var jeg alene i den lille iskalde leiligheten vår i Eundeok, landsbyen der jeg er født, som ligger i Nord-Korea. Foreldrene mine hadde solgt alle møblene våre for å skaffe penger til mat. Det eneste som sto igjen, var salongbordet og et skap. Gulvbelegget var også borte, og jeg sov rett på betongen, på en seng av gamle klær som var lagt oppå hverandre. På de nakne veggene hang det bare to innrammede bilder ved siden av hverandre. Den ene var av vår «evige president», Kim Il-Sung, og det andre var av general Kim Jong-il, etterfølgeren hans. Begge to stirret på meg. Men å selge disse portrettene ville ha vært å begå en stor synd. Det var en synd som ble straffet med døden.

Slik starter boka til Eunsum Kim, som er en bok om hennes år på flukt fra Nord-Korea. Bare 11 år gammel skriver hun sitt testamente, sikker på at hun vil sulte i hjel, alene i en iskald leilighet. Hun hadde hun fått føle et diktatorisk regime på kroppen. Hungersnøden som herjet, faren som døde av sult. Mora som hadde solgt nesten alt de hadde, og som lot sin 11 år gamle datter være alene i mange dager i et desperat forsøk på å få tak i noe å spise – hva som helst som kunne døyve den gnagende sulten. En fortelling om et barn som fort nok må bli voksen, som opplever ting vi aldri ville ønske våre barn skulle oppleve. En fortelling om et av verdens mest lukkede regimer – Nord-Korea, som er verre enn jeg kunne forestille meg.

For tida går det på litteratur fra Asia, og boka til Eusum Kim skrek til meg fra bokhylla i bokhandelen da jeg var på tur til London tidligere i høst. På et par dager var den lest, klarte nesten ikke legge den fra meg, til tross for at London lokket utenfor hotellvinduet. Så boka anbefales på det sterkeste, og blir med på reisen vår. Lesestoff for Kaisa.

Så intervju med Eunsum Kim i dag på Skavlan, og jeg ble så sterkt rørt av det hun fortalte. Kanskje det at jeg hadde lest boka gjorde det, ikke vet jeg. Men her er det snakk om å være en sterk ung kvinne som har gjennomgått mye og som enda står på beina. Jeg beundrer sånne mennesker!

Sep 8 2013

Bok: Djevelen utenfra

Anchee Min ble født i Shanghai i 1957, og vokste opp under kommunismen som fikk grep om Kina. Hun ble sendt i arbeidsleir i 1974, og ble noen år senere frontfigur i kommunistiske propagandafilmer. I 1984 flyktet hun til USA. I 1993 ga hun ut boka Rød Asalea. Djevelen utenfra er henne andre bok. Siden har Anchee Min gitt ut en biografisk roman om Maos kone Jiang Qing, samt en kjærlighetsroman fra Shanghai, og en historisk roman om den siste Keiserinne Tzu Hsi.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Katherine kommer fra USA til Kina for å undervise i engelsk. Mao har vært død i seks år, og landet har såvidt åpnet dørene for fremmede. Men hos Katherines studenter sitter fordommer og indoktrinering så dypt at møtet med denne typsik vestlige kvinnen skaper sjokk. Bekymringsløst pirrer hun de unges undertrykte lidenskaper og uprøvde lyster, først hemmelig og ufarlig, snart eksplosivt og med tragiske følger. Lederne må få denne «djevelen utenfra» uskadeliggjort og fjernet. Men jakten på Katherine får større dimensjoner og trekker med seg flere mennesker enn forfølgerne kunne forutse. © DnBB AS

Sep 6 2013

Bok: Rød Asalea

Anchee Min ble født i Shanghai i 1957, og vokste opp i en tid da kommunismen fikk grep om Kina. Hun ble sendt i arbeidsleir i 1974, og ble noen år senere frontfigur i kommunistiske propagandafilmer. I 1984 flyktet hun til USA. Rød Asalea er hennes debutroman, og gir et sterkt bilde på hvordan mennesker ble hjernevasket under kulturrevolusjonen.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Shanghai, 1974. 17 år gammel blir Anchee utkommandert til en arbeidsleir. Det blir tre år med blodslit, ydmykelser og ensomhet. Så blir hun venninne med Yan, og de to forener kropp og sjel med hverandre. Deres veier skilles da Anchee blir plukket ut til å konkurrere om hovedrollen i filmen Rød Asalea, som skildrer livshistorien til Maos hustru, Jiang Ching. Romanen handler om kampen for å finne seg en plass som individ i kollekttivet, og er delvis basert på forfatterens eget liv.

Sep 4 2013

Bok: Kjøkkengudens kone

Jeg må ikke langt for å finne bøker fra Kina. Bokhylla er ikke akkurat fylt til randen av kinesiske romaner, men mange står der. Dette er en av de bøkene, og den har jeg anbefalt mange. Forfatteren Amy Tan ble født i Oakland, California i 1952, av kinesiske foreldre som emigrete til USA to år tidligere. Hennes debutroman Lykke og Glede vakte voldsom oppmerksomhet da den kom ut i 1989, og er senere filmatisert. Kjøkkengudens kone kom ut i 1991, og på norsk i 1992. En bok som fikk god omtale i amerikansk presse.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Kjøkkengudens kone er en dramatisk roman om livet i Kina i første halvdel av 1900-tallet. Winnie, eller Weiwei, er datter av en rik kjøpmann, men blir sendt til slektninger på landet da moren rømmer, sannsynligvis med en revolusjonær elsker. Weiweis historie er fra en tid da kvinner kunne selges som varer og all makt og ære tilfalt menn. Hun får kjenne sorg og savn i et ekteskap med en tyrann, men bygger gradvis opp den kraften som må må til for å slåss seg fri.

Sep 2 2013

Film: Balzac og den lille syersken (2002)

I min iver etter å se og få impulser fra de landene vi skal reise til, så var gleden stor da NRK i går viste film fra Kina. Når den i tillegg var lagt til et vakkert landskap med karstklipper, ispedd to kjekke unge menn, samt med fokus på en syerske, så satt jeg klistret til skjermen, selv om filmen gikk lovlig sent.

Vi skal tilbake til da Kulturrevolusjonen herjet i Kina. To kjekke tenåringsgutter fra velstående akademiske familier forvises til en øde fjellbygd for omskolering. De sliter i risåkrene og i gruvene hele dagen, tungt fysisk arbeid, men etter at arbeidsdagen er over drar guttene på ekskursjoner til den lokale kinoen.

Her ser de kommunistiske melodramaer som de siden gjenforteller til et lydhørt publikum i landsbyen. På en av disse utfluktene treffer de «Den lille kinesiske syersken», en vakker og egenrådig pike som sammen med de to guttene utgjør et sammensveiset trekløver.

Guttene er opptatt av verden utenfor Kina, og lykken er stor da de klarer å få lurt til seg en koffert fylt av europeisk litteratur. Guttene begynner med nattlige høytlesninger for den lille syersken, som lar seg fasinere og inspirere av det fremmede hun får høre om. En sjarmerende og vakker film fra Kina, som idylliserer det kommunistiske Kina og kulturrevolusjonen.

Sep 1 2013

Film: Snikende tiger, skjult drage (2000)

Regi:Ang Lee

Filmen Snikende tiger, skjult drage var den første kinesiske filmen jeg så i genren Martial-art. Jeg så filmen på kino, og ble helt frelst. At kinesisk kampsport kan være så flott å se på! Filmen har utgangspunkt i bøkene til den kinesiske forfatteren Wang Du Lus «Crane-Iron»-serie, som beveger seg innenfor den kinesiske litterære sjangeren wuxia.

Filmen handler om krigeren Li Mu-bai. Han har et magisk sverd som blir stjålet, og sammen med sin kvinnelige venn Yu Shu-lien forsøker han å finne den mystiske Jadereven og hennes medhjelper, den unge Jen. Historien er komplisert, og kanskje ikke helt lett å få tak på, men det tar vi med på kjøpet.

I filmen har kvinnene store roller, og de mest fantatiske kampscenene utspiller seg mellom kvinnelige krigere. Tyngdekraften er nærmest ophevet, og krigerne svever gjennom luften i noen scener. Filmen ble nominert til 10 Oscar, og ble tildelt 4.

En av hovedrolleinnehaverne Michelle Yeoh, er megastjerne i Asia, og i 2007 gjestet hun Tromsø Internasjonale Filmfestival i forbindelse med filmen Far North som hun spilte inn på Svalbard med Sean Bean som motspiller. Jeg troppet selvfølgelig opp på filmfestivalen på premieren for Far North og fikk se Michelle Yeoh live. Det var stort, Selv om filmen i seg selv var Far out! Michelle har tidligere vært kåret til Miss Malaysia, hun har en karriere som ballettdanser, og har spilt en rekke Martial-art filmer hvor hun gjør sine egne stunts. Hun har også spilt i andre store filmer: Memoirs of a geisha, Tomorrow never dies (James Bond), og The Lady (film om Aung San Kyi).

Aug 28 2013

Ville svaner av Jung Chang

Det finnes et hav av bøker om Kina, og jeg har lest flere opp gjennom åra. Både biografier om Mao, om hans livlege og om hans kone, og romaner av kvinnelige kinesiske forfattere, som Anchee Min og Amy Tan. Favoritten er boka Rødt Korn av Mo Yan som jeg har lest flere ganger. Men en bok har fått stå i fred i bokhylla: boka Ville svaner. Fikk den i bursdagsgave i 96, og har egentlig prøvd meg på den flere ganger, men ikke kommet ordentlig i gang, før nå.

Boka er en familiesaga, hvor Jung Chang forteller sin egen historie, sin mors historie, og sin bestemors historie. Tre generasjoner kvinners opplevelser av Kinas dramatiske omveltninger det siste århundre. Kina fra innsiden, opplevet og følt på kroppen av disse kvinnene. Krig, revolusjon, hungersnød, massemønstringer, lidelser, tortur,men også varme, kjærlighet og sterke familiebånd. En bok som river deg med, og som får deg til å undres over hvordan alt dette kan ha skjedd, og noen av spørsmålene får man svar på. En bok som anbefales alle som vil vite mer om omveltningene i Kina det siste århundret.

Aug 27 2013

Film: The flowers of war

Varmer opp med kinesiske bøker og filmer for tida. For andre gang har jeg sett filmen The flowers of war, som er en gripende film fra den japanske invasjonen i Kina i 1937. En rå historie som er brutalt filmet, men også med vakre scener. Anbefales sterkt!

Kort sammendrag: In 1937 China, during the second Sino-Japanese war, a mortician, John (Christian Bale) arrives at a Catholic church in Nanjing to prepare a priest for burial. Upon arrival he finds himself the lone adult among a group of convent girl students and prostitutes from a nearby brothel. When he finds himself in the unwanted position of protector of both groups from the horrors of the invading Japanese army, he discovers the meaning of sacrifice and honor.

Baltos reise

Tag Archives: Kina