Ankomst Beijing

Alle veier fører til Beijing heter et gammelt kinesisk ordtak. Dette var jo startstedet for silkeveien, hvor silkestoffer ble fraktet i karavaner tusenvis av kilometer for å ende opp i Europa som fantastiske kjoler på fine damer. Nå er vi her i det forgjettede landet Kina, på andre siden av kloden. Kina med sin mange tusenårige historie, rik på kultur, natur, ressurser og ikke minst folk. Landet med flest innbyggere i verden, og landet med en formidabel økonomisk vekst, som gjør at det i dag er en økonomisk stormakt.

Vi landet etter en lang natt på flyet fra Berlin. Isak og Kaisa koste seg ombord på flyet som skulle føre oss 7350 km fra ett kontinent til et annet. De var fornøyde med hver sin tv-skjerm festet i stolen foran seg, og kunne velge både filmer og spill. Måtte nøde de utpå natta til å ta en blund. Vi landet kl 11.20 kinesisk tid i strålende solskinn. 12 grader. Vi var forberedt på en travel flyplass med horder av folk, men nei, her var det nesten helt tomt, bare en og annen vakt. Det gikk lynraskt å komme seg gjennom toll og immigrasjonen, og vips var vi ute av flyplassen, og speidet etter vår sjåfør. Flere sjåfører prøvde seg, men fikk en kald skulder fra denne dama. Satte oss ned for å vente, da vi spottet ut en stresset liten mann med et papirlapp hvor det sto Balto. Vår mann! Han hadde travelt og sveipet opp ryggsekken min, oppned på ryggen sin, og for avgårde. Vi småsprang etter inn i parkeringshuset hvor bilen sto. Vår mann kunne ikke engelsk, så det ble ingen dype samtaler på turen inn til Sentrum. Beijing ligger på en stor slette, og er en flat by, perfekt for sykler skulle det vise seg da vi nærmet oss sentrale strøk. Nå fikk vi et hint av at her bor det mange folk, offisielt 22 millioner mennesker, uoffisielt 30 millioner. Det ble mye å se på på turen, små butikker, gateselgere, døde harer på fortauet, og en mann på sykkel med to fugler på baggasjebrettet. KULT! Vi kom frem til hutongområdet hvor vi skal bo privat hos Cindy og ektemannen Nicholas, som vi har funnet på nettstedet airbnb. Ordet HUTONG stammer fra yuan-dynastiet (1200-tallet) og kommer av det mongolske ordet for brønn, det tradisjonelle samlingspunktete i en landsby. Mye av den gamle Hutong-bebyggelsen er i dag erstattet av nye høye bygninger. Men her og der finner man forsatt den tradisjonelle gamle bebyggelsen som består av lave hus i trange smug.

Vår mann lempet oss ut ved et smug, og førte an inn i en trang labyrint. Så var vi framme hos Cindy, i en koselig bakgård omkranset av små kinesiske hus med de karakteristiske vippetakene. Veldig koselig å endelig treffe Cindy og mannen hennes som vi har hatt mye kontakt med! En livlig, trivelig, og ikke minst stilig dame med en pratsom mann ved sin side. Dette lover godt. Fikk plassert baggasjen på rommet og ble vist rundt i bakgården, felleskjøkkenet, takterassene, og møtte flere gjester. Ble sittende på kjøkkenet å prate lenge, lenge, mens Isak og Kaisa gikk å la seg, trøtte som de var. Kaisa fikk jeg ikke vekt senere, men Isak og jeg tok en tur ut på kvelden for å se oss rundt. Fant noen restauranter Cindy har anbefalt, og fant t-bane stasjonen. Så da skulle vi være klare for litt sightseeing i morgen. Ellers fri Wi-fi her, men mye er sensurert. Får ikke tilgang til facebook, Youtube eller til å skrive i bloggen, så Kollega Janne hjelper meg med å få publisert. Får ikke lagt ut bilder heller, men det får vi legge ut når vi kommer til Vietnam, litt på etterskudd.