Jun 28 2016

Japan next

Ut på nye eventyr!

Yes, da er vi på tur igjen til Asia, og Japan. Det er mer enn to år siden vi landet på flyplassen i Tromsø i januar, trakk inn den friske tromsølufta, og innså litt vemodig at vår store Asiatur var ved veis ende. Jeg husker at jeg i det vi landet, spurte Isak og Kaisa om de kunne tenke seg en ny tur til Asia, og fikk et rungende JA, og begge sa i kor :»Til Japan». Så nå er tida inne, billetter i boks, tur planlagt, og vi reiser fra Tromsø om morran, og er fremme i Japan 15 timer senere. Med på turen er Olav og hans mor Kirsten. Gjett at vi er spente!!!

Jul 14 2016

Exit Japan

Da nærmer det seg slutten for vår Japanreise. To uker gikk sannelig fort, men vi fikk sett og opplevd mye. Vi har alle våre favorittopplevelser. Isak syns besøket hos snøapene var det beste, tror han følte seg hjemme blant disse skapningene som turnet rundt både høyt og lavt. Kaisa likt shoppinga, for hun fant tegnesaker og rare klær hun med striper, snøring og ører på. Kattekafe skåret også høyt, og nærkontakt med rådyr, dyrekjær som hun er. Sjøl syns jeg templene var fantastiske. Ikke for at jeg er så religiøs, men bygningene var praktfulle med sine mange flotte utskjæringer og detaljer, og så er det alltid mye artige folk å se der. Folk vi møtte gjorde også turen spesiell, møtet med Jens og Kaori, den hyggelige dama på Nozaru hotell, ungjenta Rutsu, og besøket hos Takako og familien. Mange fine møter og mange gode samtaler.

Ellers var Japan et utrolig lett land å reise i, for den som spør seg for. Det var enkelt å finne frem med tog og t-bane, ved å følge skilter eller spørre seg for på billettkontorene. Fikk alltid hjelp, og anvisninger om hvilket tog og hvilken plattform vi skulle på. Hadde laget et reiseplan, med adresser på engelsk og japansk, med små kart (t-banekart) og bydelskart, samt med anvisninger om hvor vi skulle gå. Det var veldig greit. Der sto også reisetider for aktuelle dager vi skulle med tog, osv, og liste over aktuelle severdigheter med åpningstider, og hvilken bane vi skulle ta dit. Folk var også utrolig hjelpsomme hvis vi så litt Lost ut, og viste oss gjerne veien.

Til tross for alle folkene, så ble det aldri trengsel. De hadde systemer som gjorde at alt gikk så smidig, og de holdt alltid høflig avstand. Det var rent og pent overalt, så aldri noe søppel, og toalettene var en fryd, med oppvarmet sete (helt unødvendig i denne varmen), og med kontrollpanel, så man kunne spyles både foran og bak, og i tillegg sette på musikk eller lyd som «kamuflerte» andre sjenerende lyder. Veldig fiffig!

Hva mer? Trygt! Japan er vel et av verdens tryggeste land å reise i. Lite kriminalitet, og overfall og ran skjer nesten ikke i det hele tatt. Men ulykker kan skje, og Japan har vært rammet av flere naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. En sikkerhet er alltid å laste ned en app fra Norsk Luftambulanse, og så melde fra hvor en reiser, og tidspunkt. Dermed får vi beskjed på SMS hvis noe skjer i nærheten av der vi er. Veldig greit, for på reise er det ikke alltid man følger med på nyhetene.

God mat. Vi spiste ute hver dag, og fikk prøvd oss på ramen (japanske nudler), sushi og andre risretter og småretter. Veldig mye godt, og sunn mat!!! Vi lagde frokost sjøl, og av og til kvelds, og supermarkedet hadde et vell av forskjellig mat. Mye ferskvarer og grønnsaker og frukt, men noe annet enn fint brød hadde de ikke.

Drikke: det ble mye vann, og det kan drikkes fra springen, ellers var ingefærøl en høydare. God juice fikk vi overalt, og iste, både grønn te og Oolongte lesket godt i varmen (men måtte ha en kjapp tilvenning). God kaffe var det vanskelig å finne i følge Kirsten, så hun lyste opp når hun så Starbucks. Vin ble det av og til på oss voksne, og så fikk vi smakt kald sake- risbrennevin, som var veldig god, hos vår venninne på hotellet i Yamanouchi.

Det å reise med Isak og Kaisa er alltid gøy. Denne gangen var også Kirsten og Olav med, og det funket over all forventing. Det var hyggelig å være to voksne, og slippe alt ansvaret alene, og ikke minst det å ha en å prate med. Ungdommene visste vi jo kom godt overens, og det ble mye ablegøyer med dem. I det hele tatt turen var veldig vellykket, og frister til gjentakelse!!! 🙂

Takk for reisefølget!

Yamanouchi var den fineste plassen vi besøkte. Anbefales!

Isak digger apene i Yamanouchi

Fushimi Inari tempelet

Nye klær gjorde lykke

Kveld i Hiroshima

kontrollpanel på do

Miyajima

Shibuya, Tokyo

Deilig mat

Gjengen takker for seg!

Jul 12 2016

Sykkeltur i Tokyo

I dag sto sykkeltur på planen. Vi dro av sted til Tachikawa som ligger i utkanten av Tokyo. Der skulle vi møte Takako, kona til en japansk kollega. Vi møttes på stasjonen, og fikk lånt oss sykler (gratis på enkelte togstasjoner), og syklet avgårde. Det var stekende hett, men sykkeltur i varmen kan anbefales, og vi fikk sett mye fra sykkelsetet. Vi hadde flere stopp, ved en liten topp hvor det sto et alter. Vi så en gammel tradisjonell japansk bygning som hadde tilhørt en storbonde. Veldig elegant!!! Og vi stoppet ved et tempel. Underveis ble det også ispause, og lunsj.

Så bar det til det Japanske Polarinstituttet. De hadde et eget museum, med utstilling som viste japansk aktivitet i polare områder, både i Arktis og Antarktis. Etterpå var det hjem til Takako og familien på middag. Barna Ray og Maki kom hjem, det var artig å se de igjen, og et par venninner av Takako kom også, så vi ble riktig så mange til middag. Og hvilken middag, den ene deilige retten etter den andre ble tryllet frem. Det var så hyggelig at tida løp fra oss, og plutselig var det blitt sent på kveld, og vi måtte tenke på hjemveien. Vi dro derfra med godt humør, full mage, og med nye bekjentskaper i bagasjen.

Foran tradisjonell japansk bygning

På tur opp til hellig sted

Isak ber en stille bønn

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt med drikke i varmen

Det japanske Polarinstituttet

Deilig mat

Vertinne Takako i midten

Jul 11 2016

Rolig og hektisk

I dag ble dagen rolig for noen av oss. Jeg skulle til Nippori for å se etter stoffer til nye syprosjekter, og de andre skulle til Ueno Park, og til vitenmuseet. På veien dit med t-banen, fikk Kaisa akutt vondt i magen, og ble svimmel. Så hun og jeg snudde, og dro hjem igjen. Hun fikk lagt seg, og husverten vår Boto-San og kona kom med både medisin og drikke som skulle være bra. Vi hadde en avtale med Jens og kona Kaori på kvelden. Så vi møttes alle i Shibuya. Kirsten, Olav og Isak hadde hatt noen fine timer i Ueno park, men dessverre var museet stengt (som dessverre mange museer er på mandager her i Tokyo). Vi møtte Jens, Kaori og en venninne av dem, og dro på en flott restaurant og spiste en bedre middag. Veldig hyggelig.

Jul 10 2016

Kule Harajuku

I dag var det tid for en nye date. Kaisa og Olav skulle møte Rutsu, en 20 år gammel student fra Tokyo. Kona til en japansk kollega hadde formidlet kontakt, og ungdommene har mailet i forkant, og avtalt møtested,- Harajuki stasjon i dag.

Vi andre ville også være med for å se denne trendye delen av byen. Det er søndag, og det skulle vise seg å være et yrende liv da vi kom til Harajuki. Det var her alle ungdommene hadde samlet seg. Kaisa og Olav møtte Rutso som avtalt og dro først på et pannekakehus, og så på shopping. Vi møttes senere, og gikk så til Shibuya, med det kjente lyskrysset hvor to millioner mennesker krysser over hver dag (syns å huske å ha lest). Det var sinnsykt med folk der, og for første gang mistet vi hverandre et øyeblikk i mylderet av mennesker.

Harajuku

Trendy ungdomsklær

Ved Shibuya stasjon

Shibuyakrysset

På Sushi restaurant

Kaisa og Rutsu

Jul 9 2016

Gøy på øy – Miyajima

Så skal vi til en fredelig øy, for å roe ned et par timer før vi reiser til Tokyo i ettermiddag. Miyajima er en av Japans tre største attraksjoner, og befinner seg et stenkast fra Hiroshima, -trodde vi. Vi så at tida kunne bli knapp, og tok drosje til ferga for å spare tid på å bruke toget. Trodde jo nettopp at det ikke var langt unna. I etterkant innser jeg at jeg alltid har optimistiske avstandsberegninger, optimistiske tidsberegninger, og når noen sier det koster 13000, så hører jeg 3000 for det passer inn i mitt bildet av at det er rett borti vegen her… Turen til ferga over til den idylliske øya ble flere ganger lengre (og dyrere) enn beregnet. Ergerlig!!! Men det hører med en eller to sånne bommerter på en reise. I hvertfall på de turene jeg arrangerer!

Nok om det. Vi kom oss dit vi skulle, litt mer fattig enn da vi dro, og med litt mindre tid på øya enn beregnet, men vi fikk med oss den fantastiske Torii-porten, –Itsukushima-jinja som står på pæler ute i vannet og rager 17 meter. Hele anlegget her står på UNESCO’s verdensarvliste, og var tidligere et sted vanlige folk ikke kunne komme til. Vi fikk vandret langs stranda, og fikk klappet tamme sika-hjort. De var i det hele tatt ganske pågående, og var tydelig på leit etter mat. Kirsten hadde på seg en hvit linbukse, og en av dyrene prøvde å ta et jafs av buksa, uten å lykkes. Men i et uoppmerksomt øyeblikk fikk en liten yndig hjort tak i kartet Kirsten sto med, og tok en bit av det. Til slutt fikk vi også en stille stund på Senjokaku paviljongen, før vi så Five Story Pagoda, og dro med farga over til fastlandet igjen.det ble hektisk, men i det fine været var det flott vi fikk dratt dit.

Så bar det avgårde med Shinkansen til Tokyo, fem timer på lyntoget som har en topphastighet med 320km i timen. Det gikk superfort. I Tokyo skulle vi til området Suginami-ku, som ligger litt perifert til, og vi måtte ta tre ulike baner for å komme dit. På Eifukucho stasjon ble vi møtt av Boto-san, en eldre hyggelig mann som vi skulle leie en flott leilighet hos, gjennom Airbnb. Det var godt å komme frem, og til den leiligheten. Stor, lys, stilig, og med delt hage med hovedhuset hvor Boto-san bor i. Frukt, snacks, og brus var satt frem. Herlig!

Artig med de tamme sika-hjortene

Sika-hjort

Gjengen takker for seg!

Stille stund i paviljongen

Her selges iskrem med dådyr-bæsj

Deilig med is i varmen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jul 8 2016

Sterkt møte med Hiroshima

Oi,oi, oi. Våknet til et voldsomt regnvær. Og vi som hadde håpet på fint vær for å dra ut til øya Miyajima. Ikke i dette været!!! Planene ble hurtig endret, og vi gikk for sightseeing med buss, med stopp ved Atombombekuppelen, og tur innom Fredsmuseet.

6. August 1945 smalt det i Hiroshima. Verdens første atombombe ble sluppet av USA over Hiroshima. 80.000 mennesker døde øyeblikkelig, og dødstallene skulle nesten dobles de neste månedene, som følge av forbrenning og radioaktiv stråling. Det samlede tapstallet ble på 237.000 døde, og 270.000 hibakusha, «bombe-påvirkede mennesker» menes å være i live i dagens Japan. Det er noe å ta inn over seg.

Atombombekuppelen står som et vitnesbyrd om det som skjedde. Dette var en industrihall som sto akkurat der bomben eksploderte. I dag står bare stålskjelettet igjen. Eksplosjonen blåste vekk alt i flere kilometers radius. Nå er det anlagt fredspark i området, og et fredsminnemuseum som forteller om det som skjedde for over 70 år siden.

Det bøtter ned ute, og vi har alle skaffet oss hver vår paraply. Det passer bra til den triste historien som hører dette stedet til. Englene gråter for de som døde og led etter at atombomben «Little Boy» eksploderte. Vi går bort til barnas fredsmonument, en statue av en liten pike med en trane over. Monumentet symboliserer jenta Sadako som var to år gammel da bomben eksploderte rett ved der hun bodde med familien sin. Mora sprang avgårde med lille Sadako, og de ble snart truffet av svart radioaktivt regn. Da Sadako var ti år gammel ble det konstatert at hun hadde kreft – leukemi. Hun bestemte seg for å brette 1000 traner av papir (origami). Traner er i Japan et symbol for lykke og et langt liv. For hver trane hun brettet ønsket hun helbredelse, men døde før hun rakk å fylle elleve år. Rundt monumentet er det barnetegninger og tusenvis av brettede traner, laget av barn fra hele verden. Inne på museet fikk vi høre historien om Sadako, så trist, så trist! Det hadde seg også sånn at den dagen atombomben ble sluppet var det fullt med barn i området. Det var skoleelever som hjalp til å rive bygninger som var blitt bombet i stykker som følge av krigen, og over 6300 barn mistet livet den dagen.

Inne på museet så vi ødelagte klær og gjenstander som trehjulssykkel og skoleransler som hadde tilhørt navngitte barn og skoleelever. Vi fikk høre om mange enkeltskjebner. Det var sterkt! Mange statsledere har opp gjennom årene besøkt Hiroshima, og museet, nå sist President Barack Obama. Han var her for litt over en måned siden, holdt tale og skrev en hilsen (se bilde lenger ned), men kom ikke med noen beklagelse.

I parken utenfor museet brenner en ild, som skal slukkes den dagen alle atomvåpen i verden er destruert. Vi håper inderlig den dagen snart vil komme!!!

Barnas fredsmonument

It’s raining cats and dogs

Ilden som brenner helt til alle atomvåpen er destruert, ført da skal ilden slukke.

Isak trikser med paraply

Installasjon som viser hvor atombomben eksploderte, og ruiner som sto igjen.

Mange ble momentant brent til døde

Barack Obama i Hiroshima 27.mai 2016

Hilsen fra President Barack Obama

Jul 7 2016

Himeji – storslagent Shogun-palass

Vi dro med toget til byen Himeji, hvor et av Japans storslagne shogun-palass skuer utover byen fra toppen av en ås. Underveis på toget kom vi i prat med en eldre dame som ville vite hvor vi kom fra, og hva vi syntes om Japan. Hun fortalte om Himeji-palasset, og et det var nr. 1 av Japans severdigheter. Forventningene steg betraktelig. Dama var fra byen Himeji, og kunne fortelle at slottet står på UNESCOs verdensarvliste. Ellers var hun pratsom og snakket om stort og smått. Hadde vært i Europa, Danmark, Sveits, Portugal, Spania og Frankrike, og kjente til de skandinaviske landene. Hun var forferdet over massemorderen som hadde drept alle ungdommene på den lille øya i Norge. Han skulle fått dødsstraff, for her i Japan ville slike folk fått dødsstraff sa dama. Turen gikk fort, og vi var snart framme.

Varmen slo i mot oss da vi gikk av toget. Vi fikk plassert bagasjen i oppbevaringsbokser, noe som finnes på hver eneste lille togstasjon – veldig praktisk! Vi hadde ikke all verdens tid her- tre timer før vi skulle videre med lyntoget – shinkansen til Hiroshima. Vi kom oss til slottsmuren, hvor vi vandret inn i slottshagen. Det var stekende hett, og solkremen lå igjen i kofferten. Så her var det om å gjøre å finne skygge bortetter, for i 35++ tar det et øyeblikk å bli solbrent…

Himeji-palasset, også kalt Shirasagi-Jo blant japanere er et føydalt palass med stort hageanlegg som kryper oppetter åssida, omkranset av en solid mur som skulle holde fienden unna en stund. Opp den bratta åssida ble det trange murer, og flere porter som kunne lukkes. I muren så vi flere skyteskår, og hull hvor det kunne helles kokende olje på angriperne. Flere filmer er spilt inn her. Filmen Ran av Akira Kurosowa fra 1985, og filmen The last Samurai, fra 2003 med Tom Cruise i hovedrollen ble delvis spilt inn her.

Vi entret hovedbygningen, selve palasset, som er en 5 etasjers høy bygning. Bygget sto ferdig i 1609, og har ikke blitt rammet av brann, krigsherjinger eller jordskjelv. Vi kom oss helt opp i den øverste etasjen hvor et alter sto. Rommene vi gikk gjennom var ellers tomme, men virkelig verdt å se, og utsikten fra toppen var formidabel. Vi fikk sett mye før vi dro tilbake til stasjonen for å rekke lyntoget til Hiroshima.

I Borggården

Inni palasset

Utsikt fra toppen

Vi tar en pust i bakken

Himeji-palasset

Jul 7 2016

Mjau mjau

Japan er annerledes på mange måter. Nå når vi har vandret gatelangs i byene, så ser vi verken katter eller hunder ute i gatene. I Nara kom vi over en park med tamme rådyr, og det var utrolig kult, men altså ellers er det lite dyr å se. Det er kanskje vanskelig å ha katt eller hund her, de fleste bor sånn til at det ikke passer. For å kompensere for det så finnes det en eller flere kattekaféer i hver by. I det siste har det også dukket opp uglekaféer som er sett på som mer trendy. Vi tittet innom en uglekafé men uglene satt lenket til hver sin pinne, og det så trasig ut. Vi ville heller innom en kattekafé. Jeg var en smule skeptisk, men de andre var helt i hundre… Og koste seg max.

Lykke

Jul 7 2016

Min venns mammas venns datters bror har en katana

Hva er en katana, og hvem har en katana?

Det må dere finne ut. Vel, nå har det seg sånn, at disse ungdommene som ellers styrer unna det meste av butikker (spesielt klesbutikker), vil innom alle suvenirbutikker på vår vei. Artig det, mye å se, men det tar TIIIIID, og for en utålmodig mamma, så er det en tålmodighetsprøve. Så i dag skulle de få gå i suvenirbutikk så det holdt; Kyoto Handicraft Center, med syv etasjer. Der skulle de få shoppe til de droppet! Og det gjorde vi alle. Det var så mye fint, alt fra kimonoer, til keramikk, steintøy, glass, lakkvarer, smykker, tekstiler, kunsttrykk og katana, som sto øverst på Isaks ønskeliste. Den blinket mot oss, elegant, med flott mønster gravert i bladet, og med en utrolig stilig slire med ornamenter. Isak så den og det var kjærlighet ved første blikk. Som tilbehør måtte han kjøpe jika tabu, -ninjasko. Vi andre fant også mye fint, keramikkkrus, silkekimono, japanske dukker, ninjasokker, matboks i flere etasjer, og yukata- en slags slåbrok.

Vi dro derfra med flere fulle poser. Veldig upraktisk når neste stopp var Fushimi Inari tempelet, hvor vi skulle gå opp et lite fjell (eller kanskje heller en ås). Men alt er så tilrettelagt i Japan. På hver eneste togstasjon er det oppbevaringsbokser, hvor vi kan stue unna pikk-pakk før vi legger i vei til en severdighet.

Vi kom nesten litt sent, dagen var på hell. Sola sto lavt, og sendte gyldne stråler som traff tempelet. Veldig vakkert! I tempelområdet var det flere flotte røde bygninger, og det som gjorde mest inntrykk var å gå inn i «gaten» av torii-porter. Porter av runde tømmerstokker, malt sorte og røde som sto så tett at de dannet en tunnel. På vei innover så vi bare en rød tunnel, men da vi snudde oss og så andre veien, så vi ulike japanske tegn på hver stolpe. Vi gikk gjennom «tunnelen» til vi kom ut i en skog, og vi gikk oppover og oppover. Da vi snudde skimtet vi en knallrød sol mellom trærne. Det var tid for solnedgang, som kun varer noen få øyeblikk på disse breddegrader. Før vi fikk sukk for på oss var sola borte og det begynte å mørkne. Vi snudde, gikk tilbake, og knallsultne som vi var ble vi sjanghaiet inn på en liten bar (fordi alle andre spisesteder var helligdags-stengt). Vi fikk servert grillet snacks, små, små porsjoner, men så utrolig godt, at vi bare måtte bestille mer og mer og mer, til bartenderens store glede og frustrasjon. Plutselig fikk han det forferdelig travelt med både grilling og servering. Etterpå fulgte han oss ut på gata og takket for at vi kom innom. Kanskje hadde vi reddet kveldens omsetning?

Til slutt; hvem har en katana? Sett fra Kaisas synspunkt?

…. Svaret er Isak, og hva er en katana? Et ninjasverd….

Shopping

Samurai kostyme

Fushimi Inari Tempelområdet

Torii-portene

Isak med sin katana, -ninjasverd

Jul 5 2016

Ninjaer og manga

I dag var det tidlig opp, og avgårde til Kyoto hvor filmstudio og Mangamuseum sto på programmet.

Vi fant frem helt uten problemer i Kyoto med lokaltog og undergrunn, og startet på Toei Filmstudio, hvor mange japanske filmer er spilt inn, og hvor det også er en opplevelsespark knyttet til studioet. Tema: Ninja. Disse svartkledde krigere med ninjasverd og ulike kastevåpen, som helt lydløst tar seg frem og hopper ned fra oven for å overmanne fienden. Isak, Kaisa og Olav hadde gledet seg til dette, og startet med å gå inn i en labyrint hvor de skulle finne veien ut. Kirsten og jeg fant oss en kafé rett ved som hadde is, for det trengte vi. Det var en dag med alt for godt vær, hele 37 grader og solen stekte fra skyfri himmel – SMELT!!!

Ungdommene klarte å finne veien ut av labyrinten, og dermed var det dags for å gå inn i et ninja-hus. Vi gikk inn i lukkede rom, hvor det var mange skjulte utganger. Vi fikk først opplæring i hvordan vi kunne finne skjulte utganger. Så var det å komme seg fra det ene rommet til det andre på egen hånd. Vi klarte det, og på god tid også. De foran oss måtte ha hjelp underveis. Vi var fornøyde med oss sjøl!

Vi så flere ninjashow. Det ene skulle vise hvordan en ninjafilm blir regissert, og settinga var et filmstudio med kulisser og skuespillere, samt en regissør og filmfolk. Det var for å si det mildt sagt overspilt, men tydeligvis morsomt for japanerne. Vi fikk også med et rent akrobatikkshow, med høy musikk, og mye action.

En liten bydel med gamle tradisjonelle japanske trehus var bygd opp, og har vært brukt som kulisser i utallige filmer som gjenspeiler Edo-perioden. Det var dessverre nesten for varmt til at vi klarte å vandre rundt og se. Besøket i filmparken ble avsluttet med et besøk i et bygg hvor man skulle ta seg frem, og forsere ulike hindringer, som å krabbe gjennom ventilasjonstunnel, unngå laserlys, gå over noe som plutselig forsvant under beina på deg. Det var skummelt, og Artig!!! Det ble brukt en del 3D teknologi her.

Det ble også tida for et lite besøk på Kyoto Internasjonale Mangamuseum. Manga- er japansk tegneserie, og er en enkel form for å fortelle noe. Det finnes Manga fra 1800-tallet, men det var først med mangaens far – Osamu Tezuka (1928-1989) at det ble et populært medie. På 80-tallet fant serien Dragonball veien til Europa, og ble populær i Frankrike og Italia, senere kom Pokemon, som tok hele den vestlige verden med storm. Mangaen har ofte gode historier, et dynamiske univers, og karakterer som utvikler seg, noe som sikkert er en av årsakene til at det er blitt så populært. Her i Japan leses mangaen av både barn og voksne, og det finnes manga om ethvert emne, fra filosofi til naturvitenskapelige temaer. Olav og Kaisa leser mye manga, og har vært hekta på bl.a Dragonball, Ranma1/2, Attack on Titan, og Inuyasha. Så Et besøk på Mangamuseet var et Must!!!

Dagen ble avsluttet med vandring gatelangs i Gion for å finne et sted å spise. Gion er Geishadistriktet i Kyoto, med mange tehus. Geisha er en slags gledespike (ikke usømmelig), som underholder menn. De er velutdannede, og har i sin lærlingtid lært dans, sang og musikk, de har kjennskap til kunst, de kan konversere, og er gode på small talk, og ikke minst til å flørte. Ofte kan man i Gion-distriktet se geishaer, pyntet i sin fineste kimono, malt hvite i ansiktet med knallrøde lepper, og med håret kunstferdig oppsatt klikk-klakke elegant avgårde i sine tresandaler. Dessverre så ikke vi noen på vår vei.

Ninja på taket

Isak med regissør og skuespillere

Isaks nuddelsuppe

Ninja

Actionheltenes univers