På date med Knud Rasmussen

4.august 2015

Tenk å våkne i sånne omgivelser! Hotellet hadde utsikt mot de fantastiske isfjellene og havet. Vi hadde fått et rom med balkong, og med mitt nyinnkjøpte Olympus kamera var det klart for fotografering. På kvelden i forveien satte jeg kameraet til å ta timelapse-bilder av innseilinga til Ilulissat, noe som ble en flott film som viser isfjell i bevegelse i vakkert kveldslys. Ilulissat ligger på 69 grader nord, – like langt nord som Karasjok, så midnattssola hadde tatt farvel også her 10 dager tidligere.

Denne dagen hadde jeg avtale med min store polarhelt, Knud Rasmussen. Ilulissat hadde tidligere det danske navnet Jakobshavn, og det var her Knud Rasmussen (1879-1933) vokste opp. Hans far var prest, men lille Knud søkte andre veier. Han ble opptatt av grønlenderne og deres levesett, han ville avsted med hundespann på jakt, og fiske fra kajakk, og det beste han visste var å besøke inuittfamilier for å høre grønlandske eventyr og sagn.

Av hele mitt hjerte velsigner jeg den skjebne som tillot meg å være født i en tid hvor arktiske reiser med hundesleder ennu ikke hører fortiden til.

Knud Rasmussen

Skolebenken fristet ikke gutten, som først lærte seg grønlandsk, og som da han dro til København for å studere begynte å snakke dansk. Han tok realskolen, og studentereksamen, men da han kom på universitetet var det stopp. Han ville ut å reise, og dro nordover som journalist til samiske områder med bl.a et besøk i Tromsø hvor han gjorde stor furore som dommer sammen med Hjalmar Johansen i et turnstevne. Videre ble det reiser på Grønland, i Canada, Sibir og Alaska. Knud dro ikke ut for å erobre land, men for å møte de folk som levde i disse barske områdene. Han lærte deres kultur å kjenne, og skrev ned sagn og eventyr. En mann etter mitt hjerte, og med et tankesett ganske så annerledes enn det som var vanlig på den tida.

Eventyret venter på dem som forstår å gripe det.

Knud Rasmussen

REINDRIFT PÅ GRØNLAND

I 1905 tok han også i mot Ole Nilsen Ravna som hadde krysset innlandsisen i 1888. Ole Ravna hadde vært svært overveldet over naturen i Godthåb traktene (i dag; Nuuk). Han mente dette ville være ypperlige reinbeiteområder, og han diskuterte dette med Fridtjof Nansen. Dermed var en spire sådd, og etterhvert ønsket danskene at grønlenderne skulle prøve reindrift som et alternativt levesett etter mange års feilslått fangst. I 1905 dro Ole Ravna til København med en annen same fra Karasjok hvor de ble tatt vel i mot av Knud Rasmussen, og sammen dro de tre videre avsted til Grønland og området ved Godthåb (Nuuk) for å se på muligheten for å drive reindrift der. Året etter, i 1906 reiste Knud på nytt til samiske områder, og var innom Karasjok for å hilse på Ole Ravna. For å gjøre en lang historie kort, så ble det på femtitallet ført over rein og samefamilier fra Karasjok til Grønland som skulle lære grønlenderne reindrift.

For meg som kjente såpass godt til Knud Rasmussen og hans gjøren og laden, så var det en stor opplevelse å få besøke hans barndomshjem som i dag er museum. Våre danske kolleger tok oss med på en spennende omvisning, og noen historier rikere vandret jeg ut av hans hjem et par timer senere. Les mer om Knud Rasmussen her: https://polarhistorie.no/personer/Knud_rasmussen.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s