5.august 2015
Anledninga for å komme til dette vakre stedet på vestsida av Grønland, var et polarhistorie seminar med fokus på polarpolitikk med deltakere fra Norge, Sverige og Danmark.
Isen i Arktis smelter, og dette skaper politikk. Områder som før var dekt av is, åpner opp. Utilgjengelig havområder blir det plutselig mulig å ferdes i, kanskje kan det også finnes verdifulle ressurser her, fisk, olje, mineraler og annet. Land som grenser til disse områdene må bli enige om veien videre. HVEM skal få tilgang til disse ressursene, de enkelte stater som grenser til områdene, eller skal det bli internasjonalt farvann? Disse og andre viktige spørsmål ble diskutert av verdens toppolitikere i Ilulissat i 2008, – som plutselig var i verdens søkelys. Resultatet ble Ilulissat deklarasjonen.
Ilulissat erklæringen
Erklæringen endret premissene for diskusjonen om forvaltningen av Arktis. Gjennom Ilulissat-erklæringen demonstrerte de fem kyststatene til Polhavet – Norge, Danmark, Canada, USA og Russland – evne og vilje til å ta ansvar for utviklingen i Arktis. Erklæringen slår fast at havretten gjelder i Polhavet, og at alle uenigheter som måtte oppstå skal løses i henhold til folkeretten. Den bidro til å svekke argumentasjonen om at det var behov for et eget rettslig regime i Arktis. Kilde; regjeringen.no
Vi var på seminar for å diskutere og få på plass innholdet til det første historiebokverket om norsk polarpolitikk, og følte vi var på historisk grunn med Ilulissat erklæringa som bakteppe.
Noen av deltakerne på seminaret. I denne salen ble Ilulissat erklæringa signert Ilulissat