Monkey business

Det ble ingen lett måte å komme seg fra Yangshuo til Hanoi på. Vi skulle bruke 24 timer på turen!

Hadde sjekket at det gikk direkte buss fra Guilin på nettet før vi reiste hjemmefra. Snakker om direktebuss! Først tok vi lokalbuss fra Yangshuo til Jernbanestasjonen i Guilin, hvor bussen skulle hente oss klokka ni om kvelden. I stedet kom en mann og skulle ha oss med i bilen for å kjøre oss til busstasjonen. Han viste til min bestilling. Var veldig skeptisk, men vet jo at det ofte funker på en litt annen måte her enn hjemme. Isak og Kaisa var om mulig enda mer skeptiske(veldig bra). Men vi ble med, og ble satt av på busstasjonen, og ble vist til riktig holdeplass, med beskjed om at bussen skulle gå kl ti. Videre at vi var framme i Nanning kl fem om natta, og skulle vente på busstasjonen til klokka åtte. Da skulle Mr. Zhuo møte oss og vise oss til rett buss. Hm, dette likte jeg ikke, hva hadde skjedd med direktebussen? Fikk beskjed om at den var full, så de hadde satt oss opp på diverse busser i stedet. Hisset meg opp, men hva var alternativet. Vente til neste dag for å prøve å få plass på toget, som kanskje også var fullt. Det ble til at vi dro med dette Monkey Business busselskapet, som sannsynligvis har kjøpt billige lokale bussbilletter, og selger de videre til oss for en høy pris, men som henter og følger oss slik at vi kommer oss på rett buss. For her står ingenting på engelsk, og få snakker også engelsk, så hadde vært vanskelig å fått dette til helt på egen hånd.

Det var gode seter på bussen, men det skulle vise seg at bussjåføren likte Air Condition, og mente vi måtte få valuta for pengene, så AC’en sto på full guffe, og vi hadde 17,5 grader. ISKALDT, når du prøver å få sove. Bussen kjørte i en rasende fart på motorveiene, og passerte det ene vogntoget etter det andre, og hver gang det skjedde, så måtte det tutes i hornet. Vi kjørte så fort at vi kom frem TRE timer før skjema til Nanning, klokka var to om natta…

Det var duket for en LAAANG natt på busstasjonen. Heldigvis var en hamburgerkafe åpen. Vi benket oss til der, og ble værende der til Mr. Zhuo kom litt over åtte om morran. Isak fikk sove på noen benker, mens Kaisa og jeg holdt oss våkne. Kaisa var i det kreative hjørnet, og fikk tegnet masse, mens jeg leste ut boka mi. Men det holdt hardt på slutten! Vi ble geleidet av Mr. Zhuo til rett buss og kom oss avgårde litt etter kl ni.

I tolvtida nådde vi grensa, hvor vi ble husjet over i små åpne busser. Siden ingen kunne engelsk visste vi ikke helt hva som foregikk, men fikk en mappe rundt halsen, med bussnr på. Det tok sin tid både på den kinesiske tolla og på den vietnamesiske, så da vi kom ut, så vi bare to andre fra bussen vår. Vi ble igjen husjet ombord i en liten åpen buss, og kjørte til en plass med mange busser. Gikk til vi fant vår buss, og så bar det avgårde mot Hanoi.

Etter 24 timer på reise var vi endelig framme i Hanoi. Alle passasjerer måtte av nærmest midt i en gate. Heldigvis var en minibank rett ved, og vi fikk tatt ut vietnamesisk valuta. Vi ble også nedrent av menn som ville kjøre oss til hotell, men jeg gikk ut i gata og fikk praiet en taxi med takstameter. Taximafian skulle ha 250.000 dong for kjøretur, mens vår taxisjåfør nøyde seg med halvparten, ca 40 kr. Vi ble tatt vel i mot på gjestehuset Chezlinhlinh, og fikk to store fine rom i annen etasje. Så utrolig deilig å komme fram. All honør til Kaisa og Isak som er i godt humør hele tida, og som aldri klager, selv ikke etter en sånn lang og strabasiøs tur som dette.