Da ble det en annerledes julefeiring i år. Ikke hjemme hos familien, men langt borte fra kjente og kjære, og hvor julestemninga har vært fraværende til tross for blinkende julelys på hver eneste restaurant, og det blinkende juletreet i resepsjonen her vi bor.
Dagen startet slik den har gjort de siste ti dagene, med frokost i frokostsalen. Vi har vært litt på hils med et svenskt ungt par, Emily og Henrik, og Isak og Kaisa ble så glade da de så de hyggelige svenskene, og sprang sporestreks bort og ønsket God jul! Ja, hva skal man si, det var godt å ha noen andre enn bare hverandre å ønske God Jul til!
Så bar det ned til stranda, for å ligge langflat. Skulle tro vi var lei, men nei, enda ikke helt. Det var sol, varmt, og den hvite hudfargen er ikke fullt så blendende hvit lenger, så nå tåler vi en full dag på stranda.
Vi fikk overekt en rød invitasjon til kveldens gallamiddag. Kl 18.40 skulle det hele begynne, og vi var da klare. Ho mor i sin nye Chula-kjole, Kaisa i lånt kjole, og Isak i nyvasket shorts og t-skjorte. Vi var med andre ord pyntet til trengsel! Det ble velkomstdrikk, og det var en stor buffet med alskens godsaker, virkelig godsaker, så synd å si, men ribba var ikke savnet. Vi forsynte oss flere ganger med ulike salater, sjømat, baconstekte grønnsaker, suppe, og all mulig grillet sjømat og ulike typer kjøtt. Noe for enhver med andre ord, for ikke å snakke om Kaisa som hadde lesset på fatet, så det ble en topp oppå. Har ikke sett henne noen gang forsyne seg så godt. Han andre karen var det værre med, men han fant seg grillet kylling og stekt ris med grønnsaker som gikk ned. Til dessert var det et helt kakebord men mange sorter. Vi spiste så øynene begynte å rulle, akkurat sånn det skal være på julaften…
Så ble det underholdning, gaver ble utloddet, et stort bål på stranda ble tent, og jammen kom ikke julenissen også. Han minnet i fasongen mye om kokken vår, og snakket akkurat like dårlig engelsk, men du verden så artig med julenisse på besøk. Lenge siden sist. Isak og Kaisa fikk en nisselue i presang. Og så kom kveldens høydepunkt, levende musikk. Et band var hyret inn for å få oss i skikkelig julestemning med den ene amerikanske juleslageren etter den andre; «Jingle bell», «Mary’s boy child», og andre klassiske julesanger fikk gjennomgå. For ikke å snakke om gjestene som også fikk gjennomgå. Jeg sier ikke mer. Det skulle mer til for å ødelegge en hyggelig kveld….
God Jul!
Baltos reise 