Jeg opplevde turen som spennende, fordi det var så mye vi gjorde på turen, og fordi det var så mye jeg aldri hadde sett før, og fordi at det ikke er så mange jeg kjenner som har gjort en sånn reise. Det artigste på turen var Tree-Top Park, fordi det var så mye å gjøre, og vi fikk brukt kroppen på en morsom måte. Jeg var ikke redd selv om det var høyt oppe. En annen artig ting jeg gjorde var å være på mandarinslang oppi fjellet i Yangshuo. Mandarintrærne var dekket med plast, og sto på rekke og rad, og det var som å gå inn i en annen verden, en labyrint. Det kjipeste på turen var at jeg ikke fikk komme opp i hovedtårnet på Angkor Wat, fordi jeg var bare ti år. Man måtte være 12 år for å kunne gå dit – urettferdig. Det var kjedelig å sitte nede å vente på mamma og Kaisa da de gikk rundt og så tempelet!

Jeg syns det var greit å reise så mye med buss, tog, fly og båt. Jeg sov meg gjennom mange av de korte og lange turene, men når jeg var våken spilte jeg, hørte på musikk, eller så ut på hva som for forbi vinduet. Det ble også mye tid til å lese og gjøre skolearbeid. Vi så mange dyr, hund, katt, rotte, flaggermus, tiger, aper, krokodiller, elefant, griser, slanger, høner, fisk, blekksprut, kråkeboller, sjøpølse og edderkopper. Jeg var mest redd for edderkoppene, og brennemanet som brente meg i Thailand, men som jeg ikke så. Det gjorde skikkelig vondt, og jeg har merker på foten.

Det var veldig veldig rart å feire jul på en strand. Jeg savnet pappa, Pusi, Áhkku, farmor og alle de andre da. Heldigvis ble vi litt kjent med Emilie og Henrik, de var veldig snille, og så vi kunne si God Jul til de.

Hvis jeg skulle tilbake en plass, så ville jeg dratt til Yangshuo, fordi der var det så fint, og så var det så mye vi ikke fikk gjort på grunn av Kaisa.

Hele reisen ble ikke helt som jeg hadde trodd, for det skjedde så mye underveis som jeg ikke hadde tenkt. Det var fint, men det var deilig å komme hjem.