Jul 7 2016

Min venns mammas venns datters bror har en katana

Hva er en katana, og hvem har en katana?

Det må dere finne ut. Vel, nå har det seg sånn, at disse ungdommene som ellers styrer unna det meste av butikker (spesielt klesbutikker), vil innom alle suvenirbutikker på vår vei. Artig det, mye å se, men det tar TIIIIID, og for en utålmodig mamma, så er det en tålmodighetsprøve. Så i dag skulle de få gå i suvenirbutikk så det holdt; Kyoto Handicraft Center, med syv etasjer. Der skulle de få shoppe til de droppet! Og det gjorde vi alle. Det var så mye fint, alt fra kimonoer, til keramikk, steintøy, glass, lakkvarer, smykker, tekstiler, kunsttrykk og katana, som sto øverst på Isaks ønskeliste. Den blinket mot oss, elegant, med flott mønster gravert i bladet, og med en utrolig stilig slire med ornamenter. Isak så den og det var kjærlighet ved første blikk. Som tilbehør måtte han kjøpe jika tabu, -ninjasko. Vi andre fant også mye fint, keramikkkrus, silkekimono, japanske dukker, ninjasokker, matboks i flere etasjer, og yukata- en slags slåbrok.

Vi dro derfra med flere fulle poser. Veldig upraktisk når neste stopp var Fushimi Inari tempelet, hvor vi skulle gå opp et lite fjell (eller kanskje heller en ås). Men alt er så tilrettelagt i Japan. På hver eneste togstasjon er det oppbevaringsbokser, hvor vi kan stue unna pikk-pakk før vi legger i vei til en severdighet.

Vi kom nesten litt sent, dagen var på hell. Sola sto lavt, og sendte gyldne stråler som traff tempelet. Veldig vakkert! I tempelområdet var det flere flotte røde bygninger, og det som gjorde mest inntrykk var å gå inn i «gaten» av torii-porter. Porter av runde tømmerstokker, malt sorte og røde som sto så tett at de dannet en tunnel. På vei innover så vi bare en rød tunnel, men da vi snudde oss og så andre veien, så vi ulike japanske tegn på hver stolpe. Vi gikk gjennom «tunnelen» til vi kom ut i en skog, og vi gikk oppover og oppover. Da vi snudde skimtet vi en knallrød sol mellom trærne. Det var tid for solnedgang, som kun varer noen få øyeblikk på disse breddegrader. Før vi fikk sukk for på oss var sola borte og det begynte å mørkne. Vi snudde, gikk tilbake, og knallsultne som vi var ble vi sjanghaiet inn på en liten bar (fordi alle andre spisesteder var helligdags-stengt). Vi fikk servert grillet snacks, små, små porsjoner, men så utrolig godt, at vi bare måtte bestille mer og mer og mer, til bartenderens store glede og frustrasjon. Plutselig fikk han det forferdelig travelt med både grilling og servering. Etterpå fulgte han oss ut på gata og takket for at vi kom innom. Kanskje hadde vi reddet kveldens omsetning?

Til slutt; hvem har en katana? Sett fra Kaisas synspunkt?

…. Svaret er Isak, og hva er en katana? Et ninjasverd….

Shopping

Samurai kostyme

Fushimi Inari Tempelområdet

Torii-portene

Isak med sin katana, -ninjasverd

Jul 5 2016

Ninjaer og manga

I dag var det tidlig opp, og avgårde til Kyoto hvor filmstudio og Mangamuseum sto på programmet.

Vi fant frem helt uten problemer i Kyoto med lokaltog og undergrunn, og startet på Toei Filmstudio, hvor mange japanske filmer er spilt inn, og hvor det også er en opplevelsespark knyttet til studioet. Tema: Ninja. Disse svartkledde krigere med ninjasverd og ulike kastevåpen, som helt lydløst tar seg frem og hopper ned fra oven for å overmanne fienden. Isak, Kaisa og Olav hadde gledet seg til dette, og startet med å gå inn i en labyrint hvor de skulle finne veien ut. Kirsten og jeg fant oss en kafé rett ved som hadde is, for det trengte vi. Det var en dag med alt for godt vær, hele 37 grader og solen stekte fra skyfri himmel – SMELT!!!

Ungdommene klarte å finne veien ut av labyrinten, og dermed var det dags for å gå inn i et ninja-hus. Vi gikk inn i lukkede rom, hvor det var mange skjulte utganger. Vi fikk først opplæring i hvordan vi kunne finne skjulte utganger. Så var det å komme seg fra det ene rommet til det andre på egen hånd. Vi klarte det, og på god tid også. De foran oss måtte ha hjelp underveis. Vi var fornøyde med oss sjøl!

Vi så flere ninjashow. Det ene skulle vise hvordan en ninjafilm blir regissert, og settinga var et filmstudio med kulisser og skuespillere, samt en regissør og filmfolk. Det var for å si det mildt sagt overspilt, men tydeligvis morsomt for japanerne. Vi fikk også med et rent akrobatikkshow, med høy musikk, og mye action.

En liten bydel med gamle tradisjonelle japanske trehus var bygd opp, og har vært brukt som kulisser i utallige filmer som gjenspeiler Edo-perioden. Det var dessverre nesten for varmt til at vi klarte å vandre rundt og se. Besøket i filmparken ble avsluttet med et besøk i et bygg hvor man skulle ta seg frem, og forsere ulike hindringer, som å krabbe gjennom ventilasjonstunnel, unngå laserlys, gå over noe som plutselig forsvant under beina på deg. Det var skummelt, og Artig!!! Det ble brukt en del 3D teknologi her.

Det ble også tida for et lite besøk på Kyoto Internasjonale Mangamuseum. Manga- er japansk tegneserie, og er en enkel form for å fortelle noe. Det finnes Manga fra 1800-tallet, men det var først med mangaens far – Osamu Tezuka (1928-1989) at det ble et populært medie. På 80-tallet fant serien Dragonball veien til Europa, og ble populær i Frankrike og Italia, senere kom Pokemon, som tok hele den vestlige verden med storm. Mangaen har ofte gode historier, et dynamiske univers, og karakterer som utvikler seg, noe som sikkert er en av årsakene til at det er blitt så populært. Her i Japan leses mangaen av både barn og voksne, og det finnes manga om ethvert emne, fra filosofi til naturvitenskapelige temaer. Olav og Kaisa leser mye manga, og har vært hekta på bl.a Dragonball, Ranma1/2, Attack on Titan, og Inuyasha. Så Et besøk på Mangamuseet var et Must!!!

Dagen ble avsluttet med vandring gatelangs i Gion for å finne et sted å spise. Gion er Geishadistriktet i Kyoto, med mange tehus. Geisha er en slags gledespike (ikke usømmelig), som underholder menn. De er velutdannede, og har i sin lærlingtid lært dans, sang og musikk, de har kjennskap til kunst, de kan konversere, og er gode på small talk, og ikke minst til å flørte. Ofte kan man i Gion-distriktet se geishaer, pyntet i sin fineste kimono, malt hvite i ansiktet med knallrøde lepper, og med håret kunstferdig oppsatt klikk-klakke elegant avgårde i sine tresandaler. Dessverre så ikke vi noen på vår vei.

Ninja på taket

Isak med regissør og skuespillere

Isaks nuddelsuppe

Ninja

Actionheltenes univers

Jul 1 2016

Til fjells

Dagen i dag ble en reisedag. Først bane inn til sentrum, og så leiting etter busstasjonen, som hadde flyttet på seg, så vi slett ikke fant den. Vi så så LOST ut at en amerikansk dame forbarmet seg over oss, og tok ledelsen, og fulgte oss helt frem til busstasjonen. Folk her er så utrolig hjelpsomme, men som den amerikanske dama sa, hvis ikke vil ikke turistene finne frem, – for mesteparten av skiltinga er kun på japansk…

Så ble det fire timer på buss, bytte til tog, og så taxi til Yamanouchi, som ligger oppi de japanske alper, ikke langt fra Nagano. Vi ankom et noe slitent hotell – eller Ryokan (japansk gjestehus) som ligger i en fantastisk liten fjellandsby med trange gater. Da vi gikk ut av taxien, sendte den lave sola de siste solstrålene inn den idylliske gata med flotte gamle trehus, og jeg forelsket meg totalt. På hotellet fikk vi installert oss på rommene som var i tradisjonell japansk stil, med papirskyvevegger, lave bord, og stoler uten bein, samt futon madrasser som rulles ut når vi skal legge oss. Stilig!

Vi er nå i et geotermisk område, dvs et område med vulkansk aktivitet, hvor det finnes utallige varme kilder, og hvor du kan se varm damp komme opp av bakken. Hotellet vårt hadde en egen spa-avdeling, med dusj, og et fint lite basseng med varmt vann. Fra en varm kilde. Vi fikk badekåper og sandaler, og tok alle en seanse i den varme kilden.

Etterpå var det leiting etter restaurant, og for en opplevelse å gå gatelangs her i mørket. Overalt var det koselige lykter som lyste opp den trange gata vi fulgte. I møte kom folk i yukata – en slags kimono (som så ut som så ut som badekåpe), og med tradisjonelle tresandaler på beina klikket de seg avgårde. De hadde nok vært eller var på tur til en Onsen – et varm kilde. Fantastisk artig å se. Må nevne at Isak, Kaisa og Olav hadde lånt seg slike sandaler, og klikket avgårde på ustødige bein nedover gata. Jeg var en smule engstelig for at de skulle forstue en ankel eller enda verre, -brekke et bein..

Vi fikk oss deilig mat, og feiret samtidig Kaisas 17 års dag. Det ble litt skåling, og med store løfter om spesiell bursdagsgave senere. En fin avslutning på en dag som hadde vært lang og strabasiøs. I morgen skal vi avgårde å besøke snøapene. Gleder oss vilt!

Yamanouchi var den fineste plassen vi besøkte. Anbefales!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jun 30 2016

Hell og lykke

Hellig røyk, røkelseskar og nydelige damer i kimono møtte oss i Asakusa Kannin-tempelet. Bygget var i et stort parkområde, og vi måtte gjennom en stor mektig port for å komme inn. Bygningene var i asiatisk stil med tak som vipper opp – rikt utsmykket selvfølgelig. Hit kommer buddhister, shintoister og selvfølgelig turister. Buddhisttempelet var en gang byens eldste, men de nåværende bygninger stammer fra 1950-tallet.

Sentralt plassert inni tempelet sto en ønskebrønn (fant vi ut at det måtte være) hvor besøkende kastet i penger, og sa en bønn. Det ringlet i mynter hele tida mens vi var inne, og det var nok mange bønner som ble fremsagt. Hadde vært artig å visst hva folk ønsket; en ny duppedings? Snille barn (siden mine er så snille skulle jeg ønsket mer ville barn). At mannen er mer hjemme? eller kanskje en reise til Norge for å se Nordlyset? Hvem vet?

Utenfor tempelet på en åpen plass sto et stort røkelseskar hvor folk tente på sammenrullet papir og satte i karet. En gammel dame viftet den hellige røyken på seg, og Olav og Isak gjorde det samme. Det bringer nok lykke eller god helse eller noe sånt. Dette var også en fin plass å se på folkelivet. Kameraet kom fram, og jeg fikk tatt bilder av mange slags folk som vandret rundt, også folk som tok selffies. Det må jo være her det kommer fra. Alle skulle ha bilder av seg sjøl foran tempelet. Noen var mer «proffe» enn andre og brukte selffiestang.

Ikke langt unna sto en slags paviljong overgrodd med grønne planter som beskyttende tak, det kom ut røyk overalt, og folk satt på benker under taket. Hva var dette? En røykebule? Vi måtte undersøke. Det var ikke røyk, men kald fuktig og behagelig damp som kom ut av dyser overalt. Temperaturen sank med mange grader inni paviljongen, og vi fikk et pusterom fra varmen ute. Har enda ikke helt vendt oss til varmen her. Rundt tempelområdet krydde det av små butikker, og ungdommene våre var helt ville. Det var som å dra de baklengs ut fuglekassa, når vi voksne syns det var nok og ville videre- ikke enkelt med andre ord. Turen tilbake tok en evighet siden de tre var i shoppingmodus så til de grader…