Vi dro med toget til byen Himeji, hvor et av Japans storslagne shogun-palass skuer utover byen fra toppen av en ås. Underveis på toget kom vi i prat med en eldre dame som ville vite hvor vi kom fra, og hva vi syntes om Japan. Hun fortalte om Himeji-palasset, og et det var nr. 1 av Japans severdigheter. Forventningene steg betraktelig. Dama var fra byen Himeji, og kunne fortelle at slottet står på UNESCOs verdensarvliste. Ellers var hun pratsom og snakket om stort og smått. Hadde vært i Europa, Danmark, Sveits, Portugal, Spania og Frankrike, og kjente til de skandinaviske landene. Hun var forferdet over massemorderen som hadde drept alle ungdommene på den lille øya i Norge. Han skulle fått dødsstraff, for her i Japan ville slike folk fått dødsstraff sa dama. Turen gikk fort, og vi var snart framme.
Varmen slo i mot oss da vi gikk av toget. Vi fikk plassert bagasjen i oppbevaringsbokser, noe som finnes på hver eneste lille togstasjon – veldig praktisk! Vi hadde ikke all verdens tid her- tre timer før vi skulle videre med lyntoget – shinkansen til Hiroshima. Vi kom oss til slottsmuren, hvor vi vandret inn i slottshagen. Det var stekende hett, og solkremen lå igjen i kofferten. Så her var det om å gjøre å finne skygge bortetter, for i 35++ tar det et øyeblikk å bli solbrent…
Himeji-palasset, også kalt Shirasagi-Jo blant japanere er et føydalt palass med stort hageanlegg som kryper oppetter åssida, omkranset av en solid mur som skulle holde fienden unna en stund. Opp den bratta åssida ble det trange murer, og flere porter som kunne lukkes. I muren så vi flere skyteskår, og hull hvor det kunne helles kokende olje på angriperne. Flere filmer er spilt inn her. Filmen Ran av Akira Kurosowa fra 1985, og filmen The last Samurai, fra 2003 med Tom Cruise i hovedrollen ble delvis spilt inn her.
Vi entret hovedbygningen, selve palasset, som er en 5 etasjers høy bygning. Bygget sto ferdig i 1609, og har ikke blitt rammet av brann, krigsherjinger eller jordskjelv. Vi kom oss helt opp i den øverste etasjen hvor et alter sto. Rommene vi gikk gjennom var ellers tomme, men virkelig verdt å se, og utsikten fra toppen var formidabel. Vi fikk sett mye før vi dro tilbake til stasjonen for å rekke lyntoget til Hiroshima.
Baltos reise 