Sykkeltur i Tokyo

I dag sto sykkeltur på planen. Vi dro av sted til Tachikawa som ligger i utkanten av Tokyo. Der skulle vi møte Takako, kona til en japansk kollega. Vi møttes på stasjonen, og fikk lånt oss sykler (gratis på enkelte togstasjoner), og syklet avgårde. Det var stekende hett, men sykkeltur i varmen kan anbefales, og vi fikk sett mye fra sykkelsetet. Vi hadde flere stopp, ved en liten topp hvor det sto et alter. Vi så en gammel tradisjonell japansk bygning som hadde tilhørt en storbonde. Veldig elegant!!! Og vi stoppet ved et tempel. Underveis ble det også ispause, og lunsj.

Så bar det til det Japanske Polarinstituttet. De hadde et eget museum, med utstilling som viste japansk aktivitet i polare områder, både i Arktis og Antarktis. Etterpå var det hjem til Takako og familien på middag. Barna Ray og Maki kom hjem, det var artig å se de igjen, og et par venninner av Takako kom også, så vi ble riktig så mange til middag. Og hvilken middag, den ene deilige retten etter den andre ble tryllet frem. Det var så hyggelig at tida løp fra oss, og plutselig var det blitt sent på kveld, og vi måtte tenke på hjemveien. Vi dro derfra med godt humør, full mage, og med nye bekjentskaper i bagasjen.

Foran tradisjonell japansk bygning

Foran tradisjonell japansk bygning

På tur opp til hellig sted

På tur opp til hellig sted

Isak ber en stille bønn

Isak ber en stille bønn

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt med drikke i varmen

Godt med drikke i varmen

Det japanske Polarinstituttet

Det japanske Polarinstituttet

Deilig mat

Deilig mat

Vertinne Takako i midten

Vertinne Takako i midten

Rolig og hektisk

I dag ble dagen rolig for noen av oss. Jeg skulle til Nippori for å se etter stoffer til nye syprosjekter, og de andre skulle til Ueno Park, og til vitenmuseet. På veien dit med t-banen, fikk Kaisa akutt vondt i magen, og ble svimmel. Så hun og jeg snudde, og dro hjem igjen. Hun fikk lagt seg, og husverten vår Boto-San og kona kom med både medisin og drikke som skulle være bra. Vi hadde en avtale med Jens og kona Kaori på kvelden. Så vi møttes alle i Shibuya. Kirsten, Olav og Isak hadde hatt noen fine timer i Ueno park, men dessverre var museet stengt (som dessverre mange museer er på mandager her i Tokyo). Vi møtte Jens, Kaori og en venninne av dem, og dro på en flott restaurant og spiste en bedre middag. Veldig hyggelig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På teplukking og mandarinslang

Siste dagen vår i Yangshuo opprant med strålende sol. Det var duket for tur opp i fjella.

Kaisa var fortsatt ikke helt i slaget, og ville være på rommet, mens Isak og jeg dro ut på eventyr med faren til Sam og Stephanie. Forøvrig vanlig at kinesere tar engelske navn, for å gjøre det lettere for oss turister som har vanskelig for å huske og uttale kinesiske navn.

Vi dro avgårde opp i fjellene. Den gamle bilen slet seg opp de smale veiene, gjennom hårnålssvinger, og vei som til slutt nesten bare var en krøttersti. Jeg hadde hjertet i halsen, for på den ene sida var det bratt og langt ned. Det ble sånn at jeg til slutt ikke turte se ut vinduet på yttersida, studerte i stedet i detalj mandarintrærne vi passerte. De var pakket inn i plast, for å holde på varmen om nettene som nå begynner å bli kalde. OG de var snart moden, faktisk var noen allerede guloransje og fristende. Så fristende at vi stoppet for å gå på mandarinslang. Jeg har aldri fått gå på epleslang da jeg var liten, av den enkle grunn at det ikke finnes epler i Karasjok. Derfor uttrykket «bite i det sure gresset», og ikke «eplet» som det heter lenger sør… Jeg ville likt å gå på epleslang, men mandarinslang var ikke å forakte… Deilig å gå inn i mandarinlunden og kjenne den syrlige lukta fra mandarintreet. Isak var i sitt ess og sprang i mellom, og fikk fylt bagen til Stephanie, og litt til oss til den lange bussturen vi skulle avgårde på noen timer etter.

Vi dro videre til en teplantasje, også oppi fjellsida, og opp mot toppen av et fjell. En søt ung jente utstyrte oss med en kurv å plukke teblader i og en kinesisk rund hatt til beskyttelse mot sola. Så la vi avgårde mellom velfriserte terasser med tebusker. Vi skulle bare plukke de nye skuddene. Det gikk ikke fort med oss, etter 10 min var det knapt nok til en kanne te. Så var det tid for te-sermoni. Teen ble tilberedt eller alle kunstens regler, og vi fikk først smake grønn te, og så svart te. Likte den svarte best.

Etterpå dro vi tilbake til Sams gjestehus. Det var tid for å pakke og ta farvel. Vi skulle videre med nattbuss til Hanoi. Det ble middag sammen med familien til Sam før vi dro, vi utvekslet gaver, og det var veldig trist å ta farvel. Her hadde vi virkelig kost oss, skulle bare hatt mer tid! Da vi tok bussen fra Yangshuo inn mot Guilin, var det begynt å mørkne. Himmelen var guloransje, med de karakteristiske fjellene i silhuett, noe så utrolig vakkert! Håper vi en gang kommer tilbake hit!