Ninjaer og manga

I dag var det tidlig opp, og avgårde til Kyoto hvor filmstudio og Mangamuseum sto på programmet.

Vi fant frem helt uten problemer i Kyoto med lokaltog og undergrunn, og startet på Toei Filmstudio, hvor mange japanske filmer er spilt inn, og hvor det også er en opplevelsespark knyttet til studioet. Tema: Ninja. Disse svartkledde krigere med ninjasverd og ulike kastevåpen, som helt lydløst tar seg frem og hopper ned fra oven for å overmanne fienden. Isak, Kaisa og Olav hadde gledet seg til dette, og startet med å gå inn i en labyrint hvor de skulle finne veien ut. Kirsten og jeg fant oss en kafé rett ved som hadde is, for det trengte vi. Det var en dag med alt for godt vær, hele 37 grader og solen stekte fra skyfri himmel – SMELT!!!

Ungdommene klarte å finne veien ut av labyrinten, og dermed var det dags for å gå inn i et ninja-hus. Vi gikk inn i lukkede rom, hvor det var mange skjulte utganger. Vi fikk først opplæring i hvordan vi kunne finne skjulte utganger. Så var det å komme seg fra det ene rommet til det andre på egen hånd. Vi klarte det, og på god tid også. De foran oss måtte ha hjelp underveis. Vi var fornøyde med oss sjøl!

Vi så flere ninjashow. Det ene skulle vise hvordan en ninjafilm blir regissert, og settinga var et filmstudio med kulisser og skuespillere, samt en regissør og filmfolk. Det var for å si det mildt sagt overspilt, men tydeligvis morsomt for japanerne. Vi fikk også med et rent akrobatikkshow, med høy musikk, og mye action.

En liten bydel med gamle tradisjonelle japanske trehus var bygd opp, og har vært brukt som kulisser i utallige filmer som gjenspeiler Edo-perioden. Det var dessverre nesten for varmt til at vi klarte å vandre rundt og se. Besøket i filmparken ble avsluttet med et besøk i et bygg hvor man skulle ta seg frem, og forsere ulike hindringer, som å krabbe gjennom ventilasjonstunnel, unngå laserlys, gå over noe som plutselig forsvant under beina på deg. Det var skummelt, og Artig!!! Det ble brukt en del 3D teknologi her.

Det ble også tida for et lite besøk på Kyoto Internasjonale Mangamuseum. Manga- er japansk tegneserie, og er en enkel form for å fortelle noe. Det finnes Manga fra 1800-tallet, men det var først med mangaens far – Osamu Tezuka (1928-1989) at det ble et populært medie. På 80-tallet fant serien Dragonball veien til Europa, og ble populær i Frankrike og Italia, senere kom Pokemon, som tok hele den vestlige verden med storm. Mangaen har ofte gode historier, et dynamiske univers, og karakterer som utvikler seg, noe som sikkert er en av årsakene til at det er blitt så populært. Her i Japan leses mangaen av både barn og voksne, og det finnes manga om ethvert emne, fra filosofi til naturvitenskapelige temaer. Olav og Kaisa leser mye manga, og har vært hekta på bl.a Dragonball, Ranma1/2, Attack on Titan, og Inuyasha. Så Et besøk på Mangamuseet var et Must!!!

Dagen ble avsluttet med vandring gatelangs i Gion for å finne et sted å spise. Gion er Geishadistriktet i Kyoto, med mange tehus. Geisha er en slags gledespike (ikke usømmelig), som underholder menn. De er velutdannede, og har i sin lærlingtid lært dans, sang og musikk, de har kjennskap til kunst, de kan konversere, og er gode på small talk, og ikke minst til å flørte. Ofte kan man i Gion-distriktet se geishaer, pyntet i sin fineste kimono, malt hvite i ansiktet med knallrøde lepper, og med håret kunstferdig oppsatt klikk-klakke elegant avgårde i sine tresandaler. Dessverre så ikke vi noen på vår vei.

Ninja på taket

Ninja på taket

Isak med regissør og skuespillere

Isak med regissør og skuespillere

Isaks nuddelsuppe

Isaks nuddelsuppe

Ninja

Ninja

Actionheltenes univers

Actionheltenes univers

Video

Luftig i tretoppene – Tree-Top Park

image

Da var det tid for Tree-Top Park, som Isak og Kaisa har gledet seg til lenge, og som ho mor har gruet litt til. I mellomtida er jo Geir Tore kommet hit, så jeg kunne jo sneket meg unna dette, men må jo innrømme at jeg hadde lyst å prøve. Var bare usikker på utfallet. Ville jeg tåle høyden, og ville jeg klare å klatre i taustiger, hengebruer, og dingle mange meter oppi lufta uten å få spader av det?

Tree-Top Park er en fornøyelsespark i jungelen, oppi trærne. Her skal man ta seg fram i en løype med hengebruer, stiger, balansere på liner, svinge seg på disser, og henge på løpestreng mange meter oppi lufta, hvor en tar seg fram fra tre til tre.

Grensen for å få være med er 140 cm høy, og eldre enn ti år. Isak var 139 cm da vi startet reisen, og vi minnet han på det hver gang vi skulle spise, så han skulle spise ekstra godt, og ville vokse en cm til vi kom hit. Så nå var sannhetens time kommet, var Isak blitt 140 cm høy? Han hadde hatt voksesmerter flere ganger på turen, så det lovet jo godt. Og jo, nå var han mer enn 140, og fikk være med på morroa.

Vi ble først briefet på sikkerhet, og fikk på oss klatreseler med karabinkroker og en slags talje til å hekte oppå wiren for å henge/skli bortetter wiren med. Så øvde vi oss på noen lave tau, før vi var i gang. Geir Tore først, så Kaisa, Isak og meg til slutt. Vi startet lavt, og så ble det høyere, og høyere, en 5-6 meter på det høyeste tror jeg. Det gikk greit, ingen høydeskrekk som meldte seg, selv om det var langt ned. Og det var ARTIG, men tungt i flekkene å klatre opp taustiger, og følte meg ikke helt høy i hatten, eller capsen da jeg skulle balansere på en line med et tau oppe til å holde seg i, og et nede til å trø på. Isak var foran meg, og ventet på meg. Litt bekymret for hvordan det gikk med mamma som pustet og peste, og kom med diverse «HUUUUUI», «Å NEI», «SHIT» og andre sterkere uttrykk. Det ble flere luftige turer med god fart bortetter løpestrengene, og det var gøy! Underveis i løypa så vi en apekatt i trekronene over oss. Den var adskillig mer smidig enn denne dama for å si det sånn. Men jeg kom meg i mål, eller gjennom løypa. Trakk et lettelsens sukk da jeg klatret over den siste stigen og inn til basecamp. Glad det var over. Isak og Kaisa syntes dette var helt toppers, og Isak ville straks avgårde en ny runde i en annen løype. Ho mor syntes det hele måtte foreviges, og sto over nettopp for å filme og ta bilder av seansen. Ofret meg litt der, men noen må jo ta den biten også…😉

image

Halongbukta hadde mer å by på

image
Vet at en tur med hurtigruta langs norskekysten er ubeskrivelig vakker hvis været er sånn noenlunde. Men å cruise rundt i Halongbukta er heller ikke å forakte. Det ble mange wow-faktorer, og til stadighet måtte kameraet opp av veska. Nå angret jeg bittert på at speilrefleksen ble igjen hjemme. Men mitt lille Sony kompaktkamera gjorde en god jobb, og med manuelle innstillinger ble til og med solnedgangen foreviget med et OK resultat.

Første dagen i Halongbukta hadde vi dis og sol, og dag nr to startet disig, og veldig tidlig for min del. Klokka 06.30 var det samling på soldekket for de som ville starte dagen med en økt Tai Chi, en asiatisk form for trening med rolige bevegelser og mye uttøyninger. Vi var ikke akkurat så mange som møtte opp til denne morgeneksersisen, men noen trøtte tryner hadde funnet veien. Bartenderen fra kvelden før hadde nå transformert seg til Tai Chi instruktør i hvit treningsdrakt. Han sto foran oss, og vi skulle gjøre etter han det han gjorde. Rart at han beholdt maska, for gjengen på dekk var ikke mye stilfulle der vi prøvde å holde balansen på en fot og samtidig veksle med å strekke ut armene mot høyre og venstre. Men det gjorde godt for både kropp og sjel å få trent og tøyd ut med panoramautsikt til sukkertoppklippene, og frokosten rett etter smakte fortreffelig.

Så var det klart for en utflukt. Vi ble loset over i en mindre båt. På med redningsvestene, og så avgårde mot en flytende liten landsby. Landsbyen besto av store flåter bundet sammen, med kafe, båtutleie, kajakkutleie, oppdrettsanlegg for fisk og skjell og bolighus for de som drev det hele. Vi fikk valget mellom kajakk eller å bli rodd inn gjennom en hule og inn i et uthulet klippeøy. Feig som vi var valgte vi siste alternativet. Det skal sies at denne dama er sjøsterk, noe jeg har bevist gjennom flere turer ombord på forskningsskipet Lance i storm og uvær uten å bli sjøsyk, men særlig svømmedyktig er jeg ikke, og jeg liker meg ikke på små båter, og en kajakk er jo da en ekstremt liten og farlig båt spør du meg!!! Hadde det vært opp til ungene så hadde det nok blitt kajakk, og jeg lovte de høytidelig at vi i Thailand skal ut å padle kajakk når sjøen er blikkstille…

Ja, så bar det da innover mot klippeøya mot en bred, men lav hule, i robåt. Da vi var inni hulen var det så lavt at vi kunne ta i det knudrete taket over oss. Det ble litt mørkere, og så så vi lyset på andre sida, og rodde ut i en innsjø fullstendig omringet av fjell. Veldig flott. Vi var selvfølgelig ikke alene, men hvorfor ikke dele på godene?Hadde jeg villet være alene på en øy, så hadde jeg ikke reist til Asia, men en avsidesliggende øy på Finnmarkskysten. Jeg syns det er hyggelig med folk, og er fortsatt skuffet over at vi ikke har sett folk helt sammenstimlet på denne Asiaturen vår.

Klippene rundt var steile, noen var helt uten vegetasjon og gikk rett opp. Her så vi apekatter som klatret i klippene, og etterhvert så vi aper i trærne rundt også . Artig å se. Det var voksne apekatter, og små unger. De svingte seg mellom trærne som vokste i de bratte klippene, og de klatret i de bare klippene. De kranglet i tretoppene, så hele trærne ristet, og de kom ned til oss ved båten for å tigge om bananer. Vi fikk sett de på nært hold. Og jeg kan love at apekatter er bra underholdning for både store og små, kunne gjerne vært her hele dagen og sett på disse underlige skapningene.

Da vi kom ut fra øya, og til den flytende landsbyen, tittet sola frem, og resten av dagen var vi velsignet med sol som skinte gjennom disen. Vi har i det hele tatt hatt mye bra vær så langt, to dager med regn i Yangshuo, og et par dager overskyet, og resten har vært solskinnsdager. Da skal man ikke klage! Resten av turen tilbrakte vi på dekk på båten vår, Kaisa tegnet, mens Isak spratt litt rundt slik han pleier. Vi gjorde lekser, og spilte kort, og hadde enda et fantastisk måltid med utallige småretter, før det var dags å gå planken for å komme seg i land igjen. Turen vår i Halongbukta var over.