Exit Japan

Da nærmer det seg slutten for vår Japanreise. To uker gikk sannelig fort, men vi fikk sett og opplevd mye. Vi har alle våre favorittopplevelser. Isak syns besøket hos snøapene var det beste, tror han følte seg hjemme blant disse skapningene som turnet rundt både høyt og lavt. Kaisa likt shoppinga, for hun fant tegnesaker og rare klær hun med striper, snøring og ører på. Kattekafe skåret også høyt, og nærkontakt med rådyr, dyrekjær som hun er. Sjøl syns jeg templene var fantastiske. Ikke for at jeg er så religiøs, men bygningene var praktfulle med sine mange flotte utskjæringer og detaljer, og så er det alltid mye artige folk å se der. Folk vi møtte gjorde også turen spesiell, møtet med Jens og Kaori, den hyggelige dama på Nozaru hotell, ungjenta Rutsu, og besøket hos Takako og familien. Mange fine møter og mange gode samtaler.

Ellers var Japan et utrolig lett land å reise i, for den som spør seg for. Det var enkelt å finne frem med tog og t-bane, ved å følge skilter eller spørre seg for på billettkontorene. Fikk alltid hjelp, og anvisninger om hvilket tog og hvilken plattform vi skulle på. Hadde laget et reiseplan, med adresser på engelsk og japansk, med små kart (t-banekart) og bydelskart, samt med anvisninger om hvor vi skulle gå. Det var veldig greit. Der sto også reisetider for aktuelle dager vi skulle med tog, osv, og liste over aktuelle severdigheter med åpningstider, og hvilken bane vi skulle ta dit. Folk var også utrolig hjelpsomme hvis vi så litt Lost ut, og viste oss gjerne veien.

Til tross for alle folkene, så ble det aldri trengsel. De hadde systemer som gjorde at alt gikk så smidig, og de holdt alltid høflig avstand. Det var rent og pent overalt, så aldri noe søppel, og toalettene var en fryd, med oppvarmet sete (helt unødvendig i denne varmen), og med kontrollpanel, så man kunne spyles både foran og bak, og i tillegg sette på musikk eller lyd som «kamuflerte» andre sjenerende lyder. Veldig fiffig!

Hva mer? Trygt! Japan er vel et av verdens tryggeste land å reise i. Lite kriminalitet, og overfall og ran skjer nesten ikke i det hele tatt. Men ulykker kan skje, og Japan har vært rammet av flere naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. En sikkerhet er alltid å laste ned en app fra Norsk Luftambulanse, og så melde fra hvor en reiser, og tidspunkt. Dermed får vi beskjed på SMS hvis noe skjer i nærheten av der vi er. Veldig greit, for på reise er det ikke alltid man følger med på nyhetene.

God mat. Vi spiste ute hver dag, og fikk prøvd oss på ramen (japanske nudler), sushi og andre risretter og småretter. Veldig mye godt, og sunn mat!!! Vi lagde frokost sjøl, og av og til kvelds, og supermarkedet hadde et vell av forskjellig mat. Mye ferskvarer og grønnsaker og frukt, men noe annet enn fint brød hadde de ikke.

Drikke: det ble mye vann, og det kan drikkes fra springen, ellers var ingefærøl en høydare. God juice fikk vi overalt, og iste, både grønn te og Oolongte lesket godt i varmen (men måtte ha en kjapp tilvenning). God kaffe var det vanskelig å finne i følge Kirsten, så hun lyste opp når hun så Starbucks. Vin ble det av og til på oss voksne, og så fikk vi smakt kald sake- risbrennevin, som var veldig god, hos vår venninne på hotellet i Yamanouchi.

Det å reise med Isak og Kaisa er alltid gøy. Denne gangen var også Kirsten og Olav med, og det funket over all forventing. Det var hyggelig å være to voksne, og slippe alt ansvaret alene, og ikke minst det å ha en å prate med. Ungdommene visste vi jo kom godt overens, og det ble mye ablegøyer med dem. I det hele tatt turen var veldig vellykket, og frister til gjentakelse!!! 🙂

Takk for reisefølget!

Yamanouchi var den fineste plassen vi besøkte. Anbefales!

Yamanouchi var den fineste plassen vi besøkte. Anbefales!

Isak digger apene i Yamanouchi

Isak digger apene i Yamanouchi

Fushimi Inari tempelet

Fushimi Inari tempelet

Nye klær gjorde lykke.

Nye klær gjorde lykke

Kveld i Hiroshima

Kveld i Hiroshima

kontrollpanel på do

kontrollpanel på do

Miyajima

Miyajima

Shibuya, Tokyo

Shibuya, Tokyo

Deilig mat

Deilig mat


Gjengen takker for seg!

Gjengen takker for seg!

På teplukking og mandarinslang

Siste dagen vår i Yangshuo opprant med strålende sol. Det var duket for tur opp i fjella.

Kaisa var fortsatt ikke helt i slaget, og ville være på rommet, mens Isak og jeg dro ut på eventyr med faren til Sam og Stephanie. Forøvrig vanlig at kinesere tar engelske navn, for å gjøre det lettere for oss turister som har vanskelig for å huske og uttale kinesiske navn.

Vi dro avgårde opp i fjellene. Den gamle bilen slet seg opp de smale veiene, gjennom hårnålssvinger, og vei som til slutt nesten bare var en krøttersti. Jeg hadde hjertet i halsen, for på den ene sida var det bratt og langt ned. Det ble sånn at jeg til slutt ikke turte se ut vinduet på yttersida, studerte i stedet i detalj mandarintrærne vi passerte. De var pakket inn i plast, for å holde på varmen om nettene som nå begynner å bli kalde. OG de var snart moden, faktisk var noen allerede guloransje og fristende. Så fristende at vi stoppet for å gå på mandarinslang. Jeg har aldri fått gå på epleslang da jeg var liten, av den enkle grunn at det ikke finnes epler i Karasjok. Derfor uttrykket «bite i det sure gresset», og ikke «eplet» som det heter lenger sør… Jeg ville likt å gå på epleslang, men mandarinslang var ikke å forakte… Deilig å gå inn i mandarinlunden og kjenne den syrlige lukta fra mandarintreet. Isak var i sitt ess og sprang i mellom, og fikk fylt bagen til Stephanie, og litt til oss til den lange bussturen vi skulle avgårde på noen timer etter.

Vi dro videre til en teplantasje, også oppi fjellsida, og opp mot toppen av et fjell. En søt ung jente utstyrte oss med en kurv å plukke teblader i og en kinesisk rund hatt til beskyttelse mot sola. Så la vi avgårde mellom velfriserte terasser med tebusker. Vi skulle bare plukke de nye skuddene. Det gikk ikke fort med oss, etter 10 min var det knapt nok til en kanne te. Så var det tid for te-sermoni. Teen ble tilberedt eller alle kunstens regler, og vi fikk først smake grønn te, og så svart te. Likte den svarte best.

Etterpå dro vi tilbake til Sams gjestehus. Det var tid for å pakke og ta farvel. Vi skulle videre med nattbuss til Hanoi. Det ble middag sammen med familien til Sam før vi dro, vi utvekslet gaver, og det var veldig trist å ta farvel. Her hadde vi virkelig kost oss, skulle bare hatt mer tid! Da vi tok bussen fra Yangshuo inn mot Guilin, var det begynt å mørkne. Himmelen var guloransje, med de karakteristiske fjellene i silhuett, noe så utrolig vakkert! Håper vi en gang kommer tilbake hit!