Sommeren er vel over for denne gang, og høsten sig innpå. Dagene går unna, og plutselig slår det inn at vi om under to måneder er på reise. Vi har ikke mer enn tida av veien for å få tatt de siste vaksinene. Time ble bestilt på Vaksinasjonskontoret i en fei, og i dag troppet vi opp hele gjengen på direkten fra skole og jobb. Kaisas venninne var med som moralsk støtte og trøst.
Dette hadde vi nok gruet oss til, og aller mest Isak, som syns det var rimelig vondt sist, der han satt og spente hver muskel i kroppen. Det ble vondt å ta sprøyta, og det ble vondt etterpå. Denne gangen hadde vi snakket mye om de ulike sykdommene, kanskje til og med litt for mye, for Isak utbrøt for noen dager sia at han gledet seg til turen, men han var redd for farlige sykdommer. Og som gutt har han hatt noen fall og små ulykker på sykkel som har innbefattet tur på sykehus og til lege, så med god grunn er han litt engstelig for det. Kanskje også derfor han var motivert for sprøyter denne gangen. Ho mor hadde også kjøpt med en liten sjokolade som trøst (og bestikkelse), og ikke vet jeg hva som slo inn, men han var så kokrolig, at han imponerte alle seks som var trengt sammen på det lille trange kontoret!
Det ble nå ellers en lang seanse. Vi hadde tatt hepatitt A og B to ganger før sommeren. Nå skulle vi ha den tredje, og dermed vil vi være lenge vaksinert mot hepatittene. I tillegg har reiseplanen blitt klar, og de to sykepleiere ville i detalj vite hvor lenge vi ble de enkelte stedene, en uke i storby, en uke på landet, tre dager i fjellene, osv. Utfra det vil de vurdere hvilke andre vaksiner og medisiner vi trenger. Det ble enda en sprøyte på oss alle mot Tyfoidfeber, den trenger vi bare en av, og billig var den og – joho. Ho mor fikk en tredje sprøyte med oppfriskning av diverse vaksiner fra barndommen. Så ble det satt opp ny time om to uker for Japansk encefalitt. Rabies vurderte de som unødvendig.
Det ble litt verk i armene utover kvelden, men det tar vi med på kjøpet…
Baltos reise 