Sterkt møte med Hiroshima

Oi,oi, oi. Våknet til et voldsomt regnvær. Og vi som hadde håpet på fint vær for å dra ut til øya Miyajima. Ikke i dette været!!! Planene ble hurtig endret, og vi gikk for sightseeing med buss, med stopp ved Atombombekuppelen, og tur innom Fredsmuseet.

6. August 1945 smalt det i Hiroshima. Verdens første atombombe ble sluppet av USA over Hiroshima. 80.000 mennesker døde øyeblikkelig, og dødstallene skulle nesten dobles de neste månedene, som følge av forbrenning og radioaktiv stråling. Det samlede tapstallet ble på 237.000 døde, og 270.000 hibakusha, «bombe-påvirkede mennesker» menes å være i live i dagens Japan. Det er noe å ta inn over seg.

Atombombekuppelen står som et vitnesbyrd om det som skjedde. Dette var en industrihall som sto akkurat der bomben eksploderte. I dag står bare stålskjelettet igjen. Eksplosjonen blåste vekk alt i flere kilometers radius. Nå er det anlagt fredspark i området, og et fredsminnemuseum som forteller om det som skjedde for over 70 år siden.

Det bøtter ned ute, og vi har alle skaffet oss hver vår paraply. Det passer bra til den triste historien som hører dette stedet til. Englene gråter for de som døde og led etter at atombomben «Little Boy» eksploderte. Vi går bort til barnas fredsmonument, en statue av en liten pike med en trane over. Monumentet symboliserer jenta Sadako som var to år gammel da bomben eksploderte rett ved der hun bodde med familien sin. Mora sprang avgårde med lille Sadako, og de ble snart truffet av svart radioaktivt regn. Da Sadako var ti år gammel ble det konstatert at hun hadde kreft – leukemi. Hun bestemte seg for å brette 1000 traner av papir (origami). Traner er i Japan et symbol for lykke og et langt liv. For hver trane hun brettet ønsket hun helbredelse, men døde før hun rakk å fylle elleve år. Rundt monumentet er det barnetegninger og tusenvis av brettede traner, laget av barn fra hele verden. Inne på museet fikk vi høre historien om Sadako, så trist, så trist! Det hadde seg også sånn at den dagen atombomben ble sluppet var det fullt med barn i området. Det var skoleelever som hjalp til å rive bygninger som var blitt bombet i stykker som følge av krigen, og over 6300 barn mistet livet den dagen.

Inne på museet så vi ødelagte klær og gjenstander som trehjulssykkel og skoleransler som hadde tilhørt navngitte barn og skoleelever. Vi fikk høre om mange enkeltskjebner. Det var sterkt! Mange statsledere har opp gjennom årene besøkt Hiroshima, og museet, nå sist President Barack Obama. Han var her for litt over en måned siden, holdt tale og skrev en hilsen (se bilde lenger ned), men kom ikke med noen beklagelse.

I parken utenfor museet brenner en ild, som skal slukkes den dagen alle atomvåpen i verden er destruert. Vi håper inderlig den dagen snart vil komme!!!

Barnas fredsmonument

Barnas fredsmonument

It's raining cats and dogs

It’s raining cats and dogs

Ilden som brenner helt til alle atomvåpen er destruert, ført da skal ilden slukke.

Ilden som brenner helt til alle atomvåpen er destruert, ført da skal ilden slukke.

Isak trikser med paraply

Isak trikser med paraply

Installasjon som viser hvor atombomben eksploderte, og ruiner som sto igjen.

Installasjon som viser hvor atombomben eksploderte, og ruiner som sto igjen.

Mange ble momentant brent til døde

Mange ble momentant brent til døde

Barack Obama i Hiroshima 27.mai 2016

Barack Obama i Hiroshima 27.mai 2016

Hilsen fra President Barack Obama

Hilsen fra President Barack Obama

Video

Luftig i tretoppene – Tree-Top Park

image

Da var det tid for Tree-Top Park, som Isak og Kaisa har gledet seg til lenge, og som ho mor har gruet litt til. I mellomtida er jo Geir Tore kommet hit, så jeg kunne jo sneket meg unna dette, men må jo innrømme at jeg hadde lyst å prøve. Var bare usikker på utfallet. Ville jeg tåle høyden, og ville jeg klare å klatre i taustiger, hengebruer, og dingle mange meter oppi lufta uten å få spader av det?

Tree-Top Park er en fornøyelsespark i jungelen, oppi trærne. Her skal man ta seg fram i en løype med hengebruer, stiger, balansere på liner, svinge seg på disser, og henge på løpestreng mange meter oppi lufta, hvor en tar seg fram fra tre til tre.

Grensen for å få være med er 140 cm høy, og eldre enn ti år. Isak var 139 cm da vi startet reisen, og vi minnet han på det hver gang vi skulle spise, så han skulle spise ekstra godt, og ville vokse en cm til vi kom hit. Så nå var sannhetens time kommet, var Isak blitt 140 cm høy? Han hadde hatt voksesmerter flere ganger på turen, så det lovet jo godt. Og jo, nå var han mer enn 140, og fikk være med på morroa.

Vi ble først briefet på sikkerhet, og fikk på oss klatreseler med karabinkroker og en slags talje til å hekte oppå wiren for å henge/skli bortetter wiren med. Så øvde vi oss på noen lave tau, før vi var i gang. Geir Tore først, så Kaisa, Isak og meg til slutt. Vi startet lavt, og så ble det høyere, og høyere, en 5-6 meter på det høyeste tror jeg. Det gikk greit, ingen høydeskrekk som meldte seg, selv om det var langt ned. Og det var ARTIG, men tungt i flekkene å klatre opp taustiger, og følte meg ikke helt høy i hatten, eller capsen da jeg skulle balansere på en line med et tau oppe til å holde seg i, og et nede til å trø på. Isak var foran meg, og ventet på meg. Litt bekymret for hvordan det gikk med mamma som pustet og peste, og kom med diverse «HUUUUUI», «Å NEI», «SHIT» og andre sterkere uttrykk. Det ble flere luftige turer med god fart bortetter løpestrengene, og det var gøy! Underveis i løypa så vi en apekatt i trekronene over oss. Den var adskillig mer smidig enn denne dama for å si det sånn. Men jeg kom meg i mål, eller gjennom løypa. Trakk et lettelsens sukk da jeg klatret over den siste stigen og inn til basecamp. Glad det var over. Isak og Kaisa syntes dette var helt toppers, og Isak ville straks avgårde en ny runde i en annen løype. Ho mor syntes det hele måtte foreviges, og sto over nettopp for å filme og ta bilder av seansen. Ofret meg litt der, men noen må jo ta den biten også…😉

image

Dansende kvinner

image

Dansen vår er nasjonens sjel. Uten den stanser Kambodsja.
PRINSESSE BOPHA DEVI

Når vi nå vandrer rundt i tempelruinene i Angkor Wat, ser vi mange dansende kvinner hogd ut i steinrelieffer som dekorerer templene. Apsaraene var halvt guddommelige og halvt menneskelige nymfevesener og de ar avbildet mange steder i tempelbyen dansende på rekke og rad.

Dansende kvinner har i mer enn tusen år vært et fast innslag i khmerrikets kongehus. I nyerer tid har Prinsesse Bopha Devi vært en foregangskvinne for å fremme dansen i Kambodsja. Hun er selv ballettdanser, og har kjempet for dansens kår. Selv i eksil under Pol Pots regime, dro hun til flykningeleirer med kambodsjanske flyktninger utenfor Kambodsja, og startet opp danse- og ballettgrupper for barn.

Hennes iherdige innsats har fått resultater, blant annet har Kambodsja i dag en kongelige ballett, som for noen år siden besøkte Norge!!! Videre har Kambodsjas spesielle dans som oppsto for mer enn tusen år tilbake, blitt utropt til å være en del av verdens kulturarv av UNESCO – FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Den dagen vi kom til You Khin House i Phnom Penh, var det en gruppe jenter i 10-12 årsalderen som danset i galleriet. De hadde en streng instruktør som tydeligvis var deres trener. Vi sto litt og så på, men jentene enset ikke oss. De gikk helt opp i dansen, som var nettopp denne særegne kambodsjanske dansen.

I dag dro vi på Apsara Theatre nettopp for å oppleve mer kambodsjansk dans. Det var en forestilling som presenterte apsarisk ballett, og mer tradisjonelle danser som forteller historier fra landsbygda eller om kampen mellom guder og demoner. Danserne bruker hendene i ulike posisjoner til å symbolisere ulike koder, som blomster, frukt og annet. Musikere spilte på tradisjonelle instrumenter som Samphor og sralai, mens de sang. Hele 40 dansere, sangere og musikere var i aksjon, og det var en fantastisk forestilling.

Royal Palace og Sølvpagoden

image

I dag dro vi til Royal Palace. Det kostet 6,5 $ per persjon. Først så vi på tronsalen. Inni tronsalen satt en mann som hadde BLÅ ØYNE. ( Det er ganske sjeldent når man har mørk hud. ) Etter på skulle vi til Sølvpagoden. Den heter det på grun av at hele gulvet er rent SØLV. Utfor Sølvpagoden så vi små apekatter🐒🙈🙉🙊. De var ganske søt og morsomme. I Sølvpagoden er det en Buddha i FULL størelse av ekte GULL 😱. Det er også en ikke i full størelse men stor nok av SMARAGD. Etter det gjikk vi ut av Royal Palace.

Godt nyttår til alle sammen!

Hilsen Isak

image