Mil etter mil med mur

«Mil etter mil går den kinesiske mur, men hvor er det blitt av Shi Huangdi som bygde den?» Kinesisk ordtak

Da har vi vandret på den kinesiske mur i Mutianyo. Dette byggverket tok bokstavelig pusten fra oss. Det var imponerende på avstand, vi kunne se muren som fulgte høydedrag og krøp oppover fjelltopper kilometer etter kilometer, og forsvant ut i horisonten. Så langt øyet kunne se, kunne vi følge den kinesiske mur, og vi skuet bare over en liten mikroskopisk del av denne enormt lange muren, som strekker seg over 6400kilometer. 6400 kilometer, hva gir du meg? Hvor langt er nå det? Fra Tromsø til langt ned i Afrika. Uendelig langt med andre ord.
Da vi kom nærmere muren, så vi at den ikke bare var lang, men også høy. Opp til 10 meter høy, og den lå litt utilgjengelig til, høyt oppi fjellsia. Men her fantes råd. Vi tok taubane for å komme oss opp. Taubanen var rett og slett en stolheis med plass til to stk, og den slingret langsomt oppover fjellsida i rykk og napp. Noget skummelt må jeg medgi. Da vi omsider kunne innta muren, så vi at den ikke bare var høy, men også bred. Mellom fem og åtte meter, slik at hele tropper fort kunne ta seg frem langs muren for å slå tilbake inntrengere. For muren er et forsvarsverk som skulle holde fienden ute.

Muren strekker seg fra Heilongjiang i nordøst til provinsen Hunan i sør. Den eldste delen av muren ble påbegynt på 600-tallet f.Kr. Muren fikk ikke skikkelig fart på seg før under Kinas første keiser Shi Huangdi på 200-tallet f.Kr. Han hadde rundt to millioner kinesere i tvangsarbeid og fikk i tillegg til muren regulert flere elver. Muren var et forsvar mot de «grusomme barbarene» fra nord, rytterfolket fra det indre Asia (Mongolia). Senere fortsatte Han-keiserne det påbegynte arbeidet med å utvide muren. Muren er ikke en sammenhengende mur som strekker seg over store deler av Kina, nei, det er mer et lappverk av ulike murer bygd på ulike tider, og som til dels løper parallellt med hverandre. Til sammen er det noe sånt som 25000 km med mur bygd opp i ulike materialer og i ulik arkitekturmessig stil.

Vi skjønte fort at muren ble brukt til beskyttelse, det vitner brystvern og skyteskår om. Videre finner vi vakttårn, våpenmagasiner og signalstasjoner med jevne mellomrom bortetter muren. Lurer på hva som har skjedd akkurat her vi vandrer bortover? Ser for meg tropper med soldater, kledd i fremmedartede uniformer som farer bortetter muren etter å ha blitt varslet med signalbål om angrep lenger nord. Når vi skuer ut fra muren, og nedover muren på utsiden, så ser muren helt uinntakelig ut. Hvordan klarte fienden å innta dette? For det gjorde de. Muren var ikke effektivt som forsvar, og begynte å forfalle fra slutten av 1600-tallet og frem mot i dag, og hvor deler av muren ble revet, og brukt som byggematerialer til andre bygninger.

Vi vandret på muren i 3 timer, først den ene veien mot den bratteste toppen, hvor det gikk trapper oppover og oppover, temmelig rett opp et stykke. Belønninga da vi kom på toppen var en formidalbel utsikt over ulendt fjellandskap med bratte tagger som stikker opp mot himmelen. Vi kunne se langt avgårde, på fjellrekke etter fjellrekke som ble dusere og dusere i fargene. Vakkert. Vi kom til et skilt hvor det sto : «Not open to the public. No admittance!». Muren fortsatte videre, men var tildels tilgrodd med busker og små trær, og noen steder var det rast ut steiiner. Denne delen av muren var ikke restaurert. Vi snudde, og gikk tilbake. Kaisa fant en fin plass i trappa med utsikt til muren som slynget seg avgårde oppover fjellsida, og hun satte seg til å skisse opp det vi så. Så fortsatte vi forbi der vi kom inn på muren. Målet var å nå neste fjelltopp, men det gikk ikke så lenge før en kar på venstre flanke begynte å klage : «Å, muren er jo evig lang». Det ble ymtet om gnagsår som var i gjæring, så det var ikke annet enn å snu. Men vi hadde vært nesten tre timer og vandret, så det var egentlig nok. Turen ned ble artig. Vi dro ned med Toboggan, en slags slede som følger en stålrenne, 1580 meter lang. Vi fikk instrukser om hvordan vi skulle bremse i svingene, og at vi måtte holde minst 35 meter til neste mann. Kaisa syns det var skummelt i starten, men så gikk det unna. Isak gruet seg til turen ned, men fant fort ut av det, og syns det var kjempeartig! Nede ventet vår sjåfør på oss, så var det klart for turen hjemover. Farvel til den kinesiske mur!

20140124-233601.jpg

20140124-233625.jpg

20140124-233642.jpg

20140124-233656.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s