Vi våknet til strålende solskinn og et jævla rabalder! Bra med solskinn, som passet for våre turplaner, men ikke så artig med naboen som skal rive et tre-etasjes hus vegg i vegg med vårt. En gravemaskin og et pressluftbor var i full sving, og plutselig savnet vi hutongen i Beijing hvor det var så utrolig stille, ikke en gang trafikkstøy hørte vi der.
Kaisa var forsatt ikke i særlig god form, men ville være med på tur. Vi fant ut at vi drar på båtturen, og så fikk vi se om hun ville klare noen grottetur. Stephanie, en ung jente, som jobber som frivillig på gjestehuset ble med oss. Faren til Sam kjørte oss til Li-elva, hvor en dame geleidet oss til en bambusflåte med halvtak og trebenker. Jeg sjekket om det var livvester om bord,og det var det!
Vi fikk en fantastisk tur oppover Li-elva som er det mest gjengitte naturfenomet i malerier og fotografier fra Kina. På 20 yuan-seddelen er motiv fra Li-elva gjengitt på baksiden. Et gammelt ordtak sier at stedet har det fineste landskapet under himmelen, med sin klare elv, grønne bambus, og tårn av kalkstein.
Vi stoppet ved en gammel mann med fugler på en stang. De tamme fuglene var skarver som blir brukt til å fiske med, og som det er lange tradisjoner for her. Denne gamle mannen ville ikke fiske, men bli tatt bilder av sammen med oss. Det fikk han ti yuan for, mer lønnsomt enn å fiske. Trist hva vi turister gjør med gamle tradisjoner – gjør de om til en oppvisning. Vi fortsatte videre oppover elva omkranset av sukkertoppfjellene, og gikk i land etter to timer ved en liten landsby. Vi trødde litt rundt, møtte to unge kinesiske jenter som viste oss litt av landsbyen, og fikk se bambusskog på nært hold, samt mange flotte sommerfugler i forskjellige farger. Glad for at Stephanie var med oss, og kunne oversette. Etter en stund fant vi faren til Sam som hadde kommet for å kjøre oss tilbake til Yangshuo. Det ble ingen tur i grotte, Kaisa var ikke i form til det.
Ann Kristin
Baltos reise 