Bevare regnskogen

image

Vi dro på hiking i regnskogen i Cat Tien Nasjonalpark. Det var en opplevelse. Har sett naturprogram fra regnskogen i Brasil, og har tenkt at det hadde vært kult å få oppleve. Vel, det ble ikke Brasil, men Vietnam.

På Polarinstituttet har engasjerte ansatte to ganger arrangert klimaloppemarked, hvor overskuddet har gått til Regnskogfondet.
Nå fikk jeg se hva vi har samlet inn penger til. Jeg hadde gruet litt for akkurat denne delen av turen. Er ikke glad i småkryp!!! Men turen ble flott. Så adskillig mindre småkryp enn fryktet. Vi hadde fått på oss gamasjer som skulle hindre at igler skulle komme på innsiden av klærne, og vi holdt utkikk etter sånne kryp, forstilte oss at de lå å veltet seg på skogbunnen i tusenvis av eksemplarer, men så knapt noen få… Skogbunnene var tørr og fin å gå på. Vi fulgte en sti, som det var lett å ta seg frem på, småkratt var ryddet unna. Men måtte hele tiden følge med på hvor vi trødde, skogbunnen var dekket av lumske røtter som det var fort gjort å snuble i. Samtidig ville vi se opp i trekronene på utkikk etter aper, noe som ikke helt lot seg kombinere. Noe snubling ble det ja.

Vi hørte mange slags lyder, sikader med sine høyfrekvente lyder. Blader som stadig ramlet ned, og hørtes ut som et dyr på tur nedover mot oss. Fugler som kvitret og sang, og stadig rasling i trekronene, kunne det være aper? Etterhvert var det helt tydelig aper som kauket, fra flere kanter samtidig, en kaukafoni!

Vi hadde en eldre mann som kalte seg Jean som guide, han var tidligere offiser i hæren, og hadde vært på disse kanter under vietnamkrigen. I tre år hadde han kjempet i krigen. Han ville ikke fortelle så mye fra det, men nevnte at han hadde deltatt i evakuering av landsbyer. Hvem vet hva han kan ha opplevd i disse krigsårene. Han beveget seg smidig gjennom skogen, stoppet opp ved hver minste lyd. Vi hadde fått instrukser om å være stille, slik at vi kanskje skulle få se noe av skogens fauna. Det skjedde stadig noe oppi høyden, et apeslagsmål en gang, mye skrik og skrål, og vi så greinene i en tretopp svinge frem og tilbake, men vi så ikke hvem som forårsaket det. Jean sa det var black-shanked douc langurs, en ape, som yppet til bråk. Ofte fikk vi beskjed om å stoppe av Jean, han viste bare et tegn som betydde stopp. Vi sto dørgende stille, mens han speidet med kikkert i håp om å finne noen av jungelens dyr til oss. Vi så et ekorn en gang, og flere ganger languren, men langt unna, og nesten helt kamuflert i løvverket var det vanskelig å få øye på apen.

Under vietnamkrigen tok amerikanerne i bruk kjemiske våpen. Operasjon Agent Orange ble iverksatt i det sørlige Vietnam, og var kjemikalier som ble sluppet over jordbruksområder og jungel for å ødelegge veksten av mat, og for å få fjernet bladverk, og skog som kunne gi skjul til nord-vietnamesiske soldater. I ni år pågikk dette, fra 1962-1971, og dette påvirket jungelen i området her. Både selve skogen ble ødelagt, og mange dyrearter ble borte, som de nå jobber med å få tilbake i skogen.

Det var nesten meditativt å vandre i jungelen. Mye å se, mange typer trær, mange lyder, og også mange lukter. Følte at jeg tok inn alt med hele meg, og alle sanser var i høyspenn. En stor opplevelse.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s