Ansikt til ansikt med mektige Mekong stanser du. Du blir ærbødig og blir stående og tenke. Og når du har tenkt en stund, spør du deg selv: Hvor kommer den fra?
FRANCIS GARNIER, FRANSK OPPDAGER
Det vietnamesiske navnet for Mekong er Ciru Long, «De ni dragene», etter Mekongelvas ni store utløp. Fra det tibetanske høylandet snor elva seg 4000 kilometer gjennom mange land, Kina, Laos, Burma, thailand, Kambodsja og Vietnam. Og elva fører med seg fruktbar avleiring som har gjort Mekongdeltaet til Vietnams spiskammer. Alt vokser her, og risen kan høstes opp til tre ganger på ett år, noe som har gjort Vietnam til verdens neststørste risproduserende land.
Vi kjører bil først i to timer, og krysser utallige bruer, store bruer, små bruer, humpete bruer og gamle bruer, i tillegg til at vi må over en av elvearmene med ferge. Det går elver og kanaler på kryss og tvers. Man er aldri langt unna en elv eller kanal i dette området.
Vi kommer til Cai Be, hvor en båt venter på oss. Vi drar først opp en stor elv midt i byen, og så finner vi mindre sideelver og kanaler. Det er først temmelig travelt, med større fraktebåter, og mindre flatbunnede prammer som frakter varer, ris, sand og annet. Lange båter frakter turister. På mindre båter bor familier hele sitt liv på elva. På båtene springer unger, hunder og en og annen høne rundt. Bak på båten er byssa hvor de lager mat, og her henger også hele familiens garderobe på kleshengere festet i et tau. Mange av barna som vokser opp på disse båtene får minimalt med skolegang. Det er vanskelig forenelig med de stadig fraktejobbene familien har.
Vi går i land, og følger smale veier langs elva. I dag er den store smake og spise dagen (perfekt etter spysyka i går…). Vi er kommet til Cho Noi, en landsby hvor de lager all slags godsaker. Vi stopper i er hus hvor de lager honning, og får beskjed om at det er vennlige bier som lager honningen. Dristig som Kaisa er holder hun et brett fullt med summende bier. Vi får smake rykende fersk honning og godterier av honning. I et annet hus blir det laget forskjellig snacks av ris. Til og med ris som er varmet opp slik at det «popper» som popcorn. Veldig mye godt.
Vi drar videre med en liten båt, som blir rodd av en vietnamesisk kvinne. Isak og Kaisa får hver sin åre og vi padler bortetter en smal kanal. Her er det helt rolig, hører bare en og annen fugl, og knitring i bladverket. Overalt bugner det av frukter i alle slags størrelser og fasonger, og i ulike farger. Noen av fruktene har vi sett før i fruktdisken på Eurospar og i Husseins butikk Alanya Import i Tromsø, men de fleste er helt fremmede for oss. Ved en liten kafe får vi smake mange forskjellige frukter, samtidig som vi ser flere små sketsjer blir framført av vietnamesiske skuespillere, sangere og musikere. Veldig flott!
Lunsjen blir inntatt på en øy, i en kafe med fantastisk hage. I kafeen er det hengekøyer plassert rundt for de som trenger en siesta etter maten. Og det skulle vi trenge. Vi fikk en fantastisk lunsj som var en fryd for både magen og øyet. Små figurer pyntet opp matrettene, en fisker med spyd, en fisker i båt og en bonde med et åk over skuldrene. FANTASTISK! Menyen besto av fiskesuppe, grillet fisk, vårruller, kongereker, ris og kylling. Fersk ananas til dessert. Alt inntatt i fantastiske omgivelser, og etterpå la vi oss til i en hengekøye og fikk en liten hvil. Hva mer kan man ønske?
Dagen vår avsluttet i byen Vinh Long hvor vi bodde på et middels hotell, helt greit!
Baltos reise 