Cruising mellom isfjell

Dagen startet rolig, eller kanskje vi skal si urolig. Mye bølger mens vi gikk utaskjærs i full fart på tur nordover. Lite på programmet på formiddagen, men flere foredrag for de som var i form til det. På ettermiddagen seilte vi gjennom French Passage med enorme isfjell. Et imponerende syn. Så bar det videre gjennom Penola Strait, forbi Peterman Island, før vi la oss for anker ikke langt fra Pleneau Island. Her har det vært utflukt i polarsirkelbåt for alle som ville.

Jeg ville, og vi hadde en fantastisk tur mellom isflak og isfjell på helt stille hav, og med sola som skinte fra blå himmel. Her var det på med høy solfaktor og solbriller. Det tynne ozonlaget i disse områdene gjør at vi må passe ekstra på. Vi cruiset sakte mellom små isfjell, et av dem var 15 meter høy, og hadde en hule og et hull oppi «taket» hvor vi skimtet blå himmel – en havets katedral. Det dryppet fra taket. I dag var det en temperatur på pluss 1 grader, og da smeltet det godt. På et mindre isflak lå en krabbeetersel. Vi gikk nært på, men skremte ikke selen. Tror den var god og mett på krill som er hovedføden (til tross for navnet) for denne karen! Senere så vi en leopardsel på et annet flak, bare 5 meter unna oss. Den var også døsig i sola, og løftet bare en gang på hodet for å se hvem vi var. Han fant oss ikke interessant og la seg ned igjen med et dypt sukk.

Litt om stedsnavn. Ikke langt herfra, lenger nord ved Palmer Arkipeleet, ligger en liten øy som heter Torgersen Island. Øya er oppkalt etter Torstein Torgersen fra Tromsø som var førstestyrmann ombord på skuta Norsel i 1954-55. Fartøyet var den sesongen leid inn som ekspedisjonsfartøy i Antarktis for det britiske antarktiske institutt, og under kartlegginga av det skumle grunne farvannet ved Anvers Island, kunne ikke skipet lenger gå videre. Torgersen rodde ut i en lettbåt, og tok loddskudd for å måle dybda. Dermed kalte engelskmennene opp en øy i nærheten etter Torgersen. Han gjorde ikke stort ut av det i ettertid, men øya er i dag merket av med rødt på kartet vi har, fordi dette er en populær landstigningsplass for mange cruiseskip.

Ellers er det spennende med stedsnavn. Navnene henspeiler på ulike nasjoners ekspedisjoner som har vært i de ulike områdene og foretatt kartlegging, eller bare seilt gjennom området. Vi finner engelske, franske, argentinske, belgiske og chilenske navn, og også norske navn på den Antarktiske halvøy. Den tidlige norske kartleggingen i Antarktis ble foretatt på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet med hvalfangstskuta Norvegia, derav mange norske stedsnavn. Det ble en kombinasjon av leiting etter nye hvalfangstfelter og kartlegging av områdene de seilte gjennom. I dag er det Norsk Polarinstitutt som foretar kartlegging i det norske kravområdet, og her er det overveldende mange norske stedsnavn. En navnekomité har ansvaret for å gi navn til nye steder som tidligere har vært hvite flekker på kartet.

Nå er det klart for middag ombord, og jeg skal forhåpentligvis i land på camping i natt. Vi får se om vær og is er samarbeidsvillige denne gangen. Vi krysser fingrene!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s